Fordi det passer for oss. En kvalitativ analyse av et utvalg unge norske par uten barn og deres forhandlinger og forståelser av likestilling i parforhold

Abstract

Temaet for denne oppgaven er likestilling i parforhold. Nærmere bestemt ser jeg på hvordan et utvalg unge, norske par uten barn organiserer hverdagen sin, og hvordan likestilling forhandles og forstås i den fasen av livet de befinner seg i. Forskning på denne gruppen mennesker har tidligere vært sparsomt forekommende, og målet med denne masteroppgaven er å bidra til økt fokus på dette området. Det å forske på de parene som enda ikke har fått barn, og få innsikt i deres forhandlinger og forståelser av likestilling, vil kunne gi en pekepinn på hvordan likestillingslandet Norge vil se ut i fremtiden.

For å belyse oppgavens problemstilling har jeg gjennomført kvalitative intervjuer med seks samboende, norske par. De er mellom 20 og 30 år, og har vært sammen minst 1 ½ år. Deres fortellinger, tanker og synspunkter har blitt analysert ved hjelp av tematisk analyse, som beskrevet av Johannessen et al. (2018). Å være heterofil har ikke vært et kriterium for dette utvalget, og jeg har derfor også intervjuet et homofilt og et lesbisk par. I oppgaven får vi se at likekjønnede par ikke nødvendigvis har bedre forutsetninger for å være likestilte enn heterofile par. Jeg anser det derfor som viktig å inkludere dem i studier som tar for seg likestilling i parforhold.

I første analysekapittel utforsker jeg hvordan parene begrunner sin egen praksis i hjemmet. Der ser jeg på hvorvidt fordelingen av arbeidsoppgaver i hjemmet er basert på preferanser, hvordan forventninger kan spille inn på fordelingen av arbeidsoppgaver, og sammenhengen mellom oppvekst og likestilling. I andre del av analysen undersøker jeg organisering av privatøkonomien. Der tar jeg for meg parenes forståelse av likhet og rettferdighet med tanke på privatøkonomi, deres tanker knyttet til å skulle investere i en felles bolig og hvilke endringer som oppstår i økonomien når «du og jeg» blir til «vi». I siste analysekapittel ser jeg på hvordan parene forteller om livsvalg i overgangen fra letefase til etableringsfase. Jeg ser på hvordan parene forsøker å skape en balanse i beslutningstakinger, på hvilken måte de inngår kompromiss for å sørge for å få ivaretatt begges ønsker og behov, og til sist det å sette partnerens ønsker og behov foran ens egne og hva dette gjør med likestillingen innad i paret.

The phenomenon of equality in romantic relationships serves as the topic of this thesis. More closely, I assess how a number of young, Norwegian couples without children organise their everyday lives, and how equality is negotiated and understood in the current phase of their life. Research conducted on this target group is seemingly lacking, and therefore I seek to contribute to an increased understanding in this area. I find reason to believe that researching couples who have yet to have children and acquiring awareness to their negotiations and understandings of equality, may provide an insight to how the equality country of Norway might look like in the future.

The empirical data in this thesis is based on qualitative interviews with six Norwegian couples. They are between the ages of 20-30 years and have been together for at least 1/2 years. Their stories, thoughts and perspectives have been analysed through a thematic analysis as described by Johannessen et al. (2018). Being heterosexual has not been a criterion for this selection of participants, and I have therefore also interviewed homosexual couples. In this thesis, I demonstrate that same-sex couples not necessarily have better conditions to serve as equals than heterosexual couples. Thus, I consider it important to include same-sex couples in studies concerning equality in romantic relationships.

The analysis firstly describes how the couples justify their own practice. Here I assess whether the distribution of chores is based on preferences, how expectations lay the ground work for distribution of chores, and the connection between upbringing and equality. In the second part of the analysis, I explore the participants’ organisation of their economy. In this section I evaluate the couples’ understanding of likeness and justice in terms of a private economy, thoughts about investing in a shared residence, and which changes occur when “you and I” turn into “we”. Lastly, I analyse how the couples talk about life choices in the transition from the exploration phase to the establishment phase. I take a look at how they attempt to create a balance in decision making, and in the ways in which they seek to compromise in order to recognize both parties’ needs and wishes, and how they deal with prioritizing the partner’s needs at the expense of one’s own.