Mikrohus i Norge

Abstract

I de siste årene er det observert en voksende bevegelse i samfunnet som ser på minimalismen som en form for motsvar til samtidens konsumersamfunn og bruk-og-kast-mentaliteten. Minimalismen ses på som en livsfilosofi der målet er å leve enklere og som et middel for å kvitte seg med alt det overflødige til fordel for å fokusere på det som er viktig i livet. Denne minimalistiske mentaliteten har etterhvert begynt å smitte over på boligene vi lever i og hvordan vi ser på hva et hjem er. Mange har begynt å se bort ifra de store villaene som den store drømmen, og heller gått inn i seg selv for å finne ut hva som trenges for at den enkelte skal kunne leve gode og meningsfulle liv. Her har mikrohuset kommer inn i bildet, og mange har begynt å se dette som et alternativ til den mer konvensjonelle boligformen med leilighet i blokk eller en enebolig i varierende størrelse. Oppgavens problemstilling er å undersøke hvordan mikrohuset passer inn i det norske samfunnet, og hvordan det blir brukt og tolket av brukerne. Studien er en kvalitativ analyse basert på intervju gjort med brukere av mikrohus og personer med spesiell interesse for boformen. For å bygge på dette materialet har det blitt brukt tidligere forskning, byggeforskrifter og selvstendige kilder. Studien har valgt å forske på tre aspekter ved mikrohuset: 1) lovverk og finansiering, 2) spredning, og 3) selvrealisering og fortolkning. Disse temaene har blitt analysert ved hjelp av teoriene om skript, teorien om sosialt konstruert teknologi (SCOT), domestisering, og diffusjon og anvendelse. Studien belyser hvordan mikrohuset møter på forskriftsmessige utfordringer ved bygging og finansiering. Mikrohuset er en relativ ny boform i Norge og dette gjør at det er få mennesker som bor i dem på landsbasis. Dette antallet vokser etter hvert som mikrohuset blir mer tilgjengelig for brukerne og får mer oppmerksomhet i samfunnet. Studien viser hvordan huset er en fortolkning av brukernes syn på hva et hjem er og hvordan de ønsker å leve livene sine. Dette gjør at mikrohuset også er en kilde til selvrealisering, og symboliserer for mange en måte å leve mer miljøvennlig på enn det som er mulig i mer konvensjonelle boligformer.

Nøkkelord: Mikrohus. STS. Brukerperspektiv. Spredning. Minimalisme. Byggeforskrifter. Selvrealisering.

In recent years, a growing movement in society has been observed which looks at minimalism as a form of correspondence to the contemporary consumer society and the use-and-throw mentality. Minimalism is viewed as a life philosophy where the goal is to live simpler and as a means of getting rid of all the superfluous in favor of focusing on what is important in life. This minimalistic mentality has gradually begun to spill over to the homes we live in and how we look at what a home is. Many have begun to disregard the big villas as the big dream, and rather have gone into themselves to find out what is needed for the individual to be able to live good and meaningful lives. Here, the microhouse has entered the scene and many have started to see this as an alternative to the more conventional housing form with apartment in block or a detached house of varying size. The purpose of this study is to investigate how the microhouse fits into the Norwegian society, and how it is used and interpreted by its users. The study is a qualitative analysis based on interviews with users of microhouses and people with special interest in this way of living. To build on these, previous research, building regulations and independent sources have been used. The study has chosen to research three aspects of the microhouse: 1) legislation and financing, 2) dissemination, and 3) and self-realization and interpretation. These topics have been analyzed using the theories of script, social construction of technology (SCOT), domestication, and diffusion and application. The study shows how the microhouse meets regulatory challenges when it comes to building and financing it. The house is a relatively new form of living in Norway and this means that there are few people living in them on a national basis. These numbers grow as the microhouse becomes more accessible to users and gets more attention in society. The study shows how the house is an interpretation of the users' view of what a home is and how they want to live their lives. This means that the microhouse is also a source of self-realization, symbolizing for many a way to live more environmentally friendly than is possible in more conventional housing forms.

Keywords: Microhouse. STS. User perspective. Dissemination. Minimalism. Building regulations. Self-realization.