Visjon versus virkelighet? En kvalitativ studie om visjoner, planer og praksiser omkring eldres bosituasjon i aldersvennlige Oslo

Abstract

I nær fremtid vil en større andel av Norges befolkning bestå av flere eldre. Med den demografiske utvikling som utgangspunkt, arbeider Oslo kommune for å bli en aldersvennlig by. Dette åpner for nye idéer, løsninger og måter å tenke alderdom på, blant annet innenfor området bolig. Med problemstillingen Hva er Oslo kommunes visjoner for eldres bosituasjon i en aldersvennlig by, og hvordan kan visjonene iverksettes i praksis? Har jeg gjennom kvalitativ analyse, med utgangspunkt i dokumentstudier og fire dybdeintervjuer, analysert visjoner og planer, og konkrete tiltak som eksempler på ulike måter å «løse» eldres bosituasjon på. I lys av demografiutviklingen har jeg identifisert en visjon, både på nasjonalt og lokalt nivå, om flere hjemmeboende eldre. For å oppnå dette planlegger kommunen å utvikle et mangfold av boligløsninger og boformkonsepter som skal fremme egenmestring og aktiv aldring. Jeg har identifisert tiltak som baserer seg på tidlig innsats, for å muliggjøre flere hjemmeboende, friske og aktive eldre. Bruk av velferdsteknologi, proaktive og forebyggende metoder i helsepersonells praksis er særlig fremtredende for å realisere visjonen. Tradisjonell institusjonsbasert eldreomsorg skal erstattes med hjemliggjøring. Eldre skal ha en opplevelse av å bo i et hjem, uavhengig av boform. Dette gjelder også i sykehjemmene. Flere boformer for eldre skal samtidig fungere som arenaer for aktiviteter og frivillighet, og åpnes for nærmiljøet. Dette skal bidra til et mer åpent og inkluderende samfunn for alle aldersgrupper. Eldre skal ha tilgang til ulike tjenester og mulighet for sosial deltakelse i umiddelbar nærhet til bosted. Eldre skal også anses som en ressurs i samfunnet heller enn en «byrde», og få en meningsfull hverdag der de bor.

In the near future, a larger proportion of Norway’s population will consist of several elderly people. Based on the demographic development, the city of Oslo is at work of becoming an age-friendly city. This opens for new ideas, solutions and ways of thinking about old age, also within the area of housing. With the issue What is Oslo’s visions for the elderly’s housing situation in an age-friendly city, and how can the visions be implemented in practice? I have through qualitative analysis, based on document studies and four in-depth interviews, uncovered visions and plans, and concrete measures as examples of different ways of “solving” the elderly’s housing situation. In light of the demographic development, I have identified a vision, both on a national and local level, which states that several elderlies should live at home. In order to achieve this, the city will develop a variety of housing solutions and concepts which will promote self-management and active ageing. I have identified initiatives based on early efforts to achieve several home-living, healthy and active elderlies. The use of welfare technology, proactive and preventive methods in the practice of healthcare professionals is particularly prominent to achieve this vision. The traditional institution-based elderly care will be replaced with a home-like setting. The elderly shall have an experience of living in a home, regardless of type of housing. This also applies in the nursing homes. Different types of housing will at the same time function as arenas for activities and volunteerism, and open up for the local community. This will contribute to an open and inclusive society for all age groups. The elderly shall have access to various services and have an opportunity for social participation in the immediate proximity to their place of residence. Elderly people should be considered as a resource in society rather than a “burden”, and have a meaningful everyday life where they live.