Likestillingslandet, men ikkje der du bur? Eit studie av kjønnslikestilling i spennet mellom nasjonale ideal og lokale perspektiv

Abstract

I denne oppgåva studerer eg kjønnslikestilling, som er ein viktig norsk kulturell verdi. At Norge er eit ‘likestillingsland’ er ein del av vår nasjonale identitet, men samtidig finnast det store forskjellar i regional utøving av likestilling. Korleis kan dette skje, når det same politiske nasjonale rammeverket gjeld for heile landet? Problemstillinga mi handlar om å studere spennet mellom nasjonale og lokale likestillingsforståingar, der eg gjer eit casestudie av Førde kommune i Sunnfjordregionen.

I oppgåva studerer eg likestillingsforståingar på tre ulike nivå: det nasjonale, representert gjennom Statistisk sentralbyrå (SSB) og politiske dokument, lokal likestillingspolitikk og offentleg opinion gjennom lokalmedia. Eg brukar ei metode eg kallar samspelsanalyse. Igjennom denne bruker eg analysegreip innanfor diskursanalyse for å studere samspelet mellom dei ulike diskursive likestillingsforståingane på områda deltidsarbeid, fordeling av foreldrepermisjon og kjønnsfordelt leiing. Måten eg gjer dette på er å fyrst studere kva diskursar som er i spel med kvarandre på kvart nivå, før eg ser på intertekstuelle samanhengar mellom dei i samspelsanalysen.

Analysen viser at dei to dominerande likestillingsforståingane handlar om to grunnleggande ulike måtar å sjå likestilling på: anten om noko som handlar om valfridom, eller om skeive samfunnsstrukturar. Desse knyt eg til den historiske likestillingsdebatten i Norge. Desse forståingane går igjen båe på det nasjonale og det lokale nivået. Det som er interessant, er at eg tydeleg ser at det nasjonale rammeverket har påverka den lokale likestillingsforståinga. Men dette har ikkje gått i ei rett linje nedover. Lokal politikk og opinion oppfattar signal rundt viktigheita av likestilling frå det nasjonale, men tolkar det på si eiga måte og utformar sine eigne forståingar basert på eigne interesser og lokal kontekst. Kommunen har eit klart perspektiv som arbeidsgjevar som vil skape verdiar, og lokale familiar er særleg opptatte av deira posisjon og fleksibilitet innanfor det nasjonale likestillingsrammeverket. Slike funn viser at det er viktig at fleire utforskar samspelet mellom nasjonale og lokale perspektiv.

In this thesis I explore the important Norwegian cultural value of gender equality. Being a nation of gender equality is part of our national identity, and yet, there are large regional differences within our borders. How is this possible, when the same national political framework applies to the entire country? My thesis question concerns the study of the interplay between national and local understandings of equality, by doing a case study of the town Førde, located in the Sunnfjord-region.

In the analysis, I explore understandings of gender equality on three different levels: the national, represented by Statistics Norway and political documents, local policy documents, and public opinion represented by local media. To do this I use a method I choose to call ‘interactional analysis’. I employ methods within discourse analysis in order to study the interplay between different discursive understandings of equality in the areas of part-time work, the dividing of parental leave, and gender in leadership. I begin by studying which discourses are at play at each different level, before I explore intertextual links between them as they compete and interact with each other.

My analysis shows that the two dominant ways of understanding equality are linked to two basic ways of looking at equality: is it about freedom of choice, or imbalance in societal structures? I link these two to the historical debate surrounding equality in Norway and find that they are still at play both at the national and the local level. What is interesting, is that the national framework clearly has affected local understandings of equality. But this has not gone in a straightforward manner. Local politics and public opinion have received certain signals from the national level about the importance of equality, but they interpret this in their own way and form new basis of understanding based on their own interests and local context. The municipality have a clear perspective as a large local employer who wants to create growth, and local families are particularly interested in the own positions and flexibility within the national framework of equality policies. Findings such as these showcase the importance of more scholars to turn their attention to the interaction between the national and local levels of understanding.