Konstruksjon av store forskergrupper som norm for god forskning

Abstract

Artikkelen viser ved hjelp av institusjonell etnografi hvordan den nye malen for evaluering av norsk forskning (SAMEVAL) som ble gjennomført i 2017 for samfunnsfagene, konstruerer en norm for kvalitet i forskning basert på en naturvitenskapelig praksis der forskningen foregår i store, hierarkisk organiserte grupper med internasjonalt samarbeid. I denne tradisjonen er publikasjoner mangeforfatterskap der alle som på noen måte bidrar (teknikere, laboranter, støttespillere osv.) er med. Gjennom den nye malen for evaluering, konstrueres store forskergrupper som ny norm for organisering av forskning for samfunnsvitenskapen. Mens forskning i disse fagene i praksis oftest gjennomføres av en eller to forskere evt. med en form for samarbeid med deres internasjonale nettverk, måtte fagmiljøene i evalueringsprosessen politisk konstruere forskergrupper ved hjelp av kolleger på samme eller andre forskningsfelt hvis de skulle tilfredsstille normen for god forskning slik den ble definert i SAMEVAL.

Konstruksjon av store forskergrupper som norm for god forskning