Selvskading hos personer med alvorlig utviklingshemming og autismespekterdiagnose: bruk av ulike tiltak og fagpersoners rolle

Abstract

Bakgrunn: Selvskading er et resultat av faktorer som forhold i miljøet, genetisk utgangspunkt og biologiske betingelser. Selvskading kan være vanskelig å forholde seg til og det kan være vanskelig for tjenesteytere å gi tilstrekkelig hjelp. Som følge av det kan det bli dårligere kontinuitet i tilbudet.

Hensikt: Hensikten med denne studien er å vise til fagpersoners rolle og hvilke tiltak fagpersoner kan iverksette for å redusere selvskading hos voksne personer som har en alvorlig utviklingshemming og autismespekterdiagnose.

Metode: I denne bacheloroppgaven er det brukt litteraturstudie som metode. For å belyse oppgavens tema er det utført et systematisk litteratursøk etter vitenskapelige forskningsartikler. Fem artikler er valgt ut.

Resultater: Basert på de fem vitenskapelige forskningsartiklene ble det sammenfattet fire resultater. Disse er: komorbiditet (samtidige sykdommer), individuell tilrettelegging og daglige rutiner, kommunikasjon og fagpersoner sin rolle.

Konklusjon: Sammensatte og komplekse diagnoser som alvorlig utviklingshemming og autismespekterdiagnose øker risikoen for selvskading og andre former for atferd som utfordrer. Derfor er ulike tiltak som individuell tilrettelegging i form av daglige rutiner og tilpasset kommunikasjon viktige faktorer som fagpersoner må ta hensyn til, og som kan bidra til å redusere selvskading hos denne brukergruppen. Fagpersoners rolle og væremåte er også av betydning for hvordan de kan bidra til å gi den hjelpen som er nødvendig.

Stikkord/nøkkelord: utviklingshemming, autisme, selvskading, fagpersoner, voksne.

Background: Self-injury is a result of environmental surroundings, genetics as well as biological conditions. This disorder may introduce challenging difficulties for the health care provider, both to relate to, as well as providing the necessary aid. As a consequence this may lead to a discontinuous and lower quality health care service.

Purpose: The purpose of this paper is to demonstrate the importance of the health care providers role, and what measures they can initiate to achieve a reduction in self-injury amongst adults who have a severe intellectual disability and autism spectrum disorder.

Method: This bachelor ́s thesis is formed using the method of literature study. A systematic search for scientific research papers has been done to enlighten the topic of the task. Five papers was chosen.

Results: Based on the chosen research papers, four main results was found. Comorbidity, individual arrangements and daily routines, communication and the health care providers role.

Conclusion: Complex diagnosis as severe intellectual disability and autism spectrum diagnosis increases the risk for self-injury and other forms of challenging behaviours. Hence, measures as individual arrangements such as guidance with daily routines and adapted communication are important elements the health care provider must respect and utilise in the work of reducing self-injury amongst his patients. The health care providers role and behaviour are also of importance to how they may provide the required health care service. Keywords: Intellectual disability, autism, self-injury, care professionals, adults.