Å prestere i pressede situasjoner - En case-stuide om befalselevers beslutningsevne, stress og måloppnåelse under simulert oppdrag

Abstract

Forsvaret er avhengig av ledere som fatter beslutninger og iverksetter handlingsresponser i krevende omgivelser under oppdragsløsning. Tidligere forskning har vist at det er individuelle forskjeller i hvordan individer håndterer situasjoner som innebærer stressorer som risiko, usikker informasjon, tidspress og krav som overgår tilgjengelige ressurser. Denne studien har analysert opplevd stress, beslutningsevne og måloppnåelse hos lagførere under gjennomføring av simulerte oppdrag ved Hærens befalsskole. Oppgavens problemstilling var: Hvordan påvirker stress og beslutningsevne befalselevers måloppnåelse under simulert oppdragsløsning ved Hærens befalsskole? Ni deltakere gjennomførte samme type simulert oppdrag med en varighet på omtrent 50 minutter i gjennomsnitt. En case av totalt 3 faser i oppdraget innebar beslutningstaking under tidspress, høy risiko, krav som overgår ressurser og usikker informasjon. Transkripsjoner av intervju, observasjon under gjennomføring og videoopptak ble analysert for å beskrive hvordan opplevd stress og beslutningsevne påvirket måloppnåelse over alle tre fasene. Grad av måloppnåelse ble vurdert ut ifra postbefalets og forskers vurdering av nødvendige kriterier rangert fra 1-5. Resultatene viste at deltakere med høy måloppnåelse viste lavere nivå av akutt stress, og bedre situasjonsvurdering. De responderte raskere på signaler og tolket oftere disse korrekt. Denne gruppen søkte mer beslutningsrelevant informasjon, forberedte seg bedre på senere utfordringer og prioriterte oppgaver hensiktsmessig. De utmerket seg med en positiv prestasjonsforventning, i motsetning til deltakere med lav måloppnåelse som hadde en negativ prestasjonsforventning. Deltakere med lav måloppnåelse viste høy stressrespons og tenderte å lettere bli distrahert av stressorer som var konkurrerende med prioritering av oppgaver. Sistnevnte gruppen hadde utfordring med situasjonsvurdering, responderte tregere på signaler eller tolket disse feil. Den største forskjellen mellom høy og lav gjennomføringsevne var at deltakere med lav måloppnåelse ikke kom frem til hensiktsmessig løsningsalternativ innenfor begrenset tid under oppdraget. Konklusjonen er at overordnet svekket prestasjon under oppdragsløsning er assosiert med økt opplevd stressnivå, der akutt stress ledsages av reduksjon i beslutningsevne. Mer spesifikt fremstår økt opplevd stressnivå som å hindre god situasjonsvurdering, grunnlaget for å fatte en beslutning. Prestasjonsforventning fremstod som å være sentral for deltakernes opplevde stressnivå under oppdraget i sin helhet. Negativ prestasjonsforventning som stressor ser ut å være en distraherende sekundæroppgave. Stresstoleranse ser ut å være redusert ved negativ prestasjonsforventning og virket koblet til manglende erfaring.