| dc.description.abstract | Arter som opplever varierende miljø og begrensede ressurser må foreta en avveining blant alternative atferder for å maksimere overlevelse og reproduksjon. En økt forståelse av innflytelsen av miljø og individkarakteristikker på denne avveiningen har hatt en sentral rolle i økologi. Som en del av dette har jeg jobbet med et sammenfatningsstudie av hov- og klovdyr, og detaljerte studier av en høstet elgbestand (Alces alces).
Et sentralt mål med denne avhandlingen var å etablere hvilke trekk og miljøfaktorer som påvirker hvor store områder hjortedyr bruker. Gjennom et meta-studie på hov- og klovdyr viste resultatene at hjemmeområdestørrelse primært ble påvirket av kroppsstørrelse og habitatbruk. Arter som primært bruker åpne habitat har generelt større hjemmeområder enn arter som primært bruker skogsdominerte habitat eller blandingshabitat. Arter som brukte skog hadde derimot en mye raskere økning i hjemmeområdestørrelse med økende kroppsstørrelse enn arter som brukte åpne habitat. Disse forholdene skyldes trolig en økt bevegelseseffektivitet, men lavere tilgang på rovdyrskjul og kvalitetsnæring i åpne habitat.
Optimal bruk av ressurser – uavhengig om ressursen er mat, skjul eller parringsmuligheter – avhenger av kost-nytte ved bruk av alternative ressurser. Bruken er også forventet å variere med både bestandskarakteristikker og individkarakteristikker. Dette var tydelig i habitatseleksjon i elg, hvor habitatbruken var veldig avhengig både hvor mye habitat som var tilgjengelig og hvor store områder dyrene dekket for å oppnå denne tilgjengeligheten. Detaljerte undersøkelser av forholdene mellom habitatbruk, habitattilgjengelighet og hjemmeområde viste at okser og kyr kunne oppnå lik habitatseleksjon ved å endre ulike komponenter av sine romlige bruk av landskapet.
I likhet med habitatbruk, fant jeg også at parringssuksessen varierte med individ- og bestandskarakteristikker. I bestander med eldre oksesegment var parringene mer jevnt fordelt blant oksene og fordelene med økt parringssuksess var lavere. Derimot ble det mer og mer fordelaktig å øke parringssuksessen når det ble flere okser i forhold til kyr. Dette kan være betydningsfulle resultat da alder- og kjønnssammensetning er to viktige parameter i forvaltning av hjorteviltbestander. Videre så vi at voksne okser klarte å parre seg ikke bare flest kyr, men også de mest produktive kyrne, mens eldre okser også parret seg med mange kyr, men disse var av lavere kvalitet. Resultatene viste at det er sterk seleksjon på å øke parringssuksess i hanner. Til slutt så analyserte jeg konsekvensene av elg sin bruk av åpne gressområder, slik som åkrer. Disse habitattypene er god beitemark og kan øke kalveproduksjon, men kan samtidig også øke sannsynligheten for å bli skutt under jakta. Resultatene viste elg er konsistente i sin bruk av disse områdene – brukte de disse områdene mye på sommeren så ble de også brukt mye under jakta. Bruk av åpne gressområder hadde høye reproduksjonsgevinster, men resulterte også i lavere overlevelse. Årlig variasjon i dødelighet, primært styrt av jakt, styrte netto nytte av habitatbruken, noe som kan gjøre det vanskelig å forutsi langtidskonsekvensene av habitatbruk. | nb_NO |
