| dc.description.abstract | Selvskading er et utbredt problem blant ungdom og unge voksne, og mennesker som selvskader opplever ofte vanskelige møter med helsevesenet. Studien undersøkte hvordan møter med helsepersonell kan oppleves for selvskadende pasienter og hvilke konsekvenser møtene kan ha, ved hjelp av kvalitative, semistrukturerte intervjuer. Syv informanter i 20- og 30-årene ble intervjuet, og det ble gjennomført en tematisk analyse av datamaterialet. Det ble på bakgrunn av dette identifisert ti temaer som beskriver både det som ble opplevd som gode og dårlige møter med helsepersonell, og hva slags betydning disse møtene hadde. Det som kjennetegnet gode møter var at helsepersonell formidlet et ønske om å hjelpe, viste aksept og profesjonell ro, samt var interessert og ærlig om manglende kunnskap. Møtene som opplevdes dårlige var preget av uverdig behandling i form av forakt og straff, og fordommer om at selvskading er en strategi for å få oppmerksomhet. Dårlige møter kunne øke vanskelige følelser som skam og verdiløshet, skape barrierer for å ta kontakt med helsevesenet i fremtiden og eskalere selvskading. Gode møter hadde motsatt betydning for skam og følelse av verdiløshet, gjorde det enklere å søke hjelp og kunne dermed være et vendepunkt på veien mot et liv uten selvskading. Studien viser at møter med helsepersonell kan være viktige for selvskadende pasienters sykdomsforløp og tilfriskning, og indikerer at det er hensiktsmessig å fortsette arbeidet med å utvikle gode intervensjoner som kan brukes av helsepersonell som møter disse pasientene på legevakt og lignende. | nb_NO |
