| dc.description.abstract | Lederes meningsskapingsprosesser har blitt funnet å være viktige, og flere studier foreslår at lederes meningsskapingsprosesser ofte er retningsgivende for hvordan de utøver ledelse i komplekse situasjoner. Tidligere forskning har gjerne undersøkt hvordan lederes meningsskaping kommer til uttrykk i krisesituasjoner og endringsprosesser, og det har blitt påpekt at forskning må ta for seg betydningen lederes meningsskaping har i andre situasjoner også. Denne studien tar utgangspunkt i innovasjon som en kompleks prosess, og undersøker hvordan lederes meningsskaping kommer til uttrykk i innovasjonsprosesser, og hvilke konsekvenser denne meningsskapingen har. Det har blitt påpekt at ledelse er essensielt i innovasjonsprosesser, men det kan se ut som at litteraturen gir få entydige svar på hvordan innovasjonsledelse bør utøves. Ambidekstriteorien for innovasjonsledelse er en relativt ny teoretisk tilnærming til innovasjonsledelse som sier at ledere aktivt må skifte mellom åpnende og lukkende lederatferd for å legge til rette for innovasjon. Det kan se ut som at denne teorien per i dag kun blitt undersøkt empirisk ved hjelp av kvantitative tilnærminger. Det er derfor ingen studier som kan si noe om hvordan åpnende og lukkende ledelse kommer til uttrykk i praksis, og eventuelt hvilke vurderinger som ligger bak den lederatferden som vises.
Med dette som bakgrunn har derfor denne studien tatt utgangspunkt i intervjudata som får fram fire lederes erfaringsbaserte fortellinger om det å være leder for innovasjonsprosesser. Hensikten er å bidra til å kaste lys over hvordan innovasjonsledelse utøves i praksis, og mer spesifikt se på betydningen lederes meningsskaping har i innovasjonsprosesser. Datamaterialet ble først analysert med en giorgiansk fenomenologisk analyse som hadde som mål å avdekke den enkelte lederes subjektive opplevelse av det å være leder for innovasjonsprosesser, og denne analysen ga opphav til flere tema som oppsummerte den enkelte leders erfaring. Deretter ble en tematisk narrativ analyse gjort med hensikt å avdekke hva lederne gjorde, hvorfor de gjorde det og hvordan dette ble oppnådd.
Resultatene viser at lederne i de ulike kontekstene aktivt må balansere ulike aspekter som kan være i konflikt i innovasjonsprosessen, hvilket kan oppsummeres i ledelsesstrategien ”balansekunst”. Likefullt er lederne avhengig av å skape seg et handlingsrom som de kan bedrive denne balansekunsten innenfor, og lederstrategien ”spacemaking” viser hvordan lederne på ulike måter oppnår dette. Ledere for innovasjonsprosesser bruker sin kontekstkunnskap, sin rolleforståelse og sine relasjonelle ferdigheter til legge til rette for innovasjonsprosesser gjennom ledelsesstrategiene ”balansekunst” og ”spacemaking”. Resultatene bidrar til å kaste lys over hvordan innovasjonsledelse utøves i praksis, og sett i lys av ambidekstriteorien for innovasjonsledelse kan funnene illustrere hvordan åpnende og lukkende ledelse kan komme til uttrykk. Likefullt tyder resultatene på at innovasjonsledelse handler om mer enn åpnende og lukkende lederatferd definert i ambidekstriteorien for innovasjonsledelse. Funnene retter seg inn som et generelt svar til den økende etterspørselen etter et mer aktivitetsbasert syn på ledelse, og imøtekommer også den mer spesifikke etterspørselen etter studier som tar for seg innovasjonsprosesser in situ. | nb_NO |
