| dc.description.abstract | NORSK: Hensikten med denne oppgaven er å få mer kunnskap om hvordan hjemmeboende tjenestemottakere med og uten demens opplever sin livskvalitet. Studien undersøker hvordan pårørende vurdere livskvaliteten til tjenestemottakerne og sammenligner med hvordan tjenestemottaker selv vurderer sin livskvalitet. Når tjenestemottakeren og pårørende vurderer livskvaliteten ulikt, undersøker studien hvilke faktorer som påvirker vurderingen av tjenestemottakers livskvalitet.
Metode: Studien bygger på en kvantitativ metode. Det er en tverrsnittstudie, hvor det er brukt ulike spørreskjemaer for innhente data. Utvalget bestod av 229 hjemmeboende tjenestemottakere over 70 år som mottar helsetjenester og deres pårørende. Resultatene analyseres med anerkjente statistiske metoder.
Hovedfunnene i denne studien er:
1.Kartleggingsverktøyene viser at tjenestemottakerne i dette materialet klarer mye selv og vurderer jevnt over, sin livskvalitet som god, selv om det er noe variasjon. Tjenestemottakerne vurderer sin livskvalitet lavere jo større behov de har for hjelp til primære daglige aktiviteter (P-ADL) og jo høyere en skårer på depresjon, angst og apati (NPI-Affektiv). Disse sammenhengene vises tydeligst hos tjenestemottakere med demens.
2. Pårørende vurderer tjenestemottakers livskvalitet lavere enn tjenestemottaker selv. I tillegg assosieres redusert livskvalitet med reduksjon i P-ADL funksjon, lavere alder hos tjenestemottakerne, flere affektive og flere hyperaktive symptomer (NPI-Hyperaktiv) og demens.
3. Differansen mellom pårørende og tjenestemottakers vurdering av livskvalitet, øker jo bedre tjenestemottaker vurderer sin livskvalitet og differansen er større for personer med demens og deres pårørende, enn de uten demens og deres pårørende (figur 2).
Konklusjon:
Resultatene fra denne studien viser at tjenestemottaker kan oppleve at de har god livskvalitet selv om de har fått demens. Demens alene påvirker ikke hvordan tjenestemottaker vurderer sin livskvalitet. Studier viser at opplevelsen av god livskvalitet kan komme av at tjenestemottakerne har et fokus på «her og nå».
I vårt samfunn er det vanlig å ha fokus på hva en ønsker å bruke fremtiden på. I møte med tjenestemottakere med demens er det viktig å ha et større fokus på å skape de «gylne øyeblikk», slik at tjenestemottakeren får en positive opplevelse i møte med hjelpeapparatet, og dermed styrker sin livskvalitet. | nb_NO |
| dc.description.abstract | ENGLISH: The main purpose of this study is to contribute with more knowledge about how recipients of domiciliary care, with and without dementia, experience their quality of life. The study investigates how relatives assess the quality of life of care recipients and compares this to how the care recipients themselves assess their quality of life. When the care recipient and the relative assesses the quality of life differently, the study investigates which factors that affect the assessment of the quality of life of the care recipient.
Method: The study is based on a quantitative method. It is a cross-sectional study using different questionnaires for retrieving data. The selection of participants in the study consisted of 229 recipients of domiciliary care who were 70 years and older and receive in-home-care, and their relatives. The results are analyzed using recognized statistical methods.
The main findings in this study are: 1. The mapping tools show that the care recipients participating in the study manage many things on their own in their daily life, and generally consider their quality of life to be good, even though there is some variation. The more help the care recipients need for primary daily activities (P-ADL), and the higher they score on depression, anxiety and apathy (NPI-Affective), the lower they assess their quality of life. This finding is most apparent among care recipients with dementia.
2. The relatives assess the life quality of the care recipient lower than the care recipients themselves. Reduced quality of life is, additionally, associated with reduction in P-ADL function, lower age, more affective and more hyperactive symptoms (NPI- Hyperactive) and dementia. 3. The difference between the relative and the care recipient's assessment of quality of life increases, the better the care recipient assesses his quality of life. The difference is larger among care recipients with dementia and their relatives, than among care recipients without dementia and their relatives (Figure 2).
Conclusion: The results from this study show that the care recipient may experience that their quality of life is good, even if they suffer from dementia. Dementia alone does not affect how the recipient assesses his quality of life. Studies indicate that the fact, care recipients to a larger degree focus on "here and now", may partly explain why they experience good quality of life.
In our society it is common to focus on dreams for the future. When meeting care recipients with dementia, it is important to have a greater focus on creating "golden moments", so that the care recipient gets a positive experience of the health care system, and thus, strengthens his quality of life. | nb_NO |
