| dc.description.abstract | Avhandlingen ”Veien, Sannheten og Livet – Norske medisineres modernisering av medisinsk vitenskap ca. 1840-1880” analyserer hvordan framtredende norske medisinere på 1800-tallet arbeidet med å bygge opp ny, og i størst mulig grad virkningsfull, medisinskvitenskapelig kunnskap om sykdom, om sykdomsbehandling og om sykdomsutbredelse. Avhandlingen er primært en undersøkelse av hvordan medisinerne selv beskrev sitt eget kunnskapsarbeid og i noen grad kommenterte sine kollegaers arbeid. Jeg har i langt mindre grad berørt de sykes egne opplevelser, eller det samfunn og den kultur som 1800-talls medisinerne tilhørte.
Min hovedkilde har vært referatene fra medlemsmøtene i ”Det Medicinske Selskab i Christiania” og medisinernes egne og oversatte vitenskapelige artikler og rapporter som ble publisert i ”Norsk Magazin for Lægevidenskaben”. Christianiaselskapet inngikk i ”Det norske Medicinske Selskab”, som var landets dominerende medisinsk-vitenskapelige forum, inntil ”Den norske Lægeforening” ble stiftet i 1886. Sentralt i dette selskapet sto professorene ved det medisinske fakultet ved universitetet, hvorav de fleste av disse også drev med klinisk undervisning av sine studenter, som overleger ved Rikshospitalet i Christiania.
Avhandlingen tar utgangspunkt i det jeg kaller utviklingen av to medisinske studiefelt: 1800-talls medisinernes studier av samfunnsmessig sykdom (i dag: epidemologi og sosialmedisin) og studiet av naturvitenskapelig sykdom inne i kroppen. Jeg har fulgt hvordan de forsøkte å ta i bruk nærmere definerte vitenskapelige metoder for å produsere slik ny medisinsk, og ikke minst, mer virksom kunnskap.
Jeg har beskrevet og analysert denne medisinsk-vitenskaplige aktiviteten på 1800-tallet som ulike strategier disse medisinerne brukte for å utvikle og koordinere tre medisinske kunnskapsrom:
1. En statsmedisin,- med et ”blikk” mot sykdommenes forekomst, spredning og utvikling ute i samfunnet.
2. En klinisk medisin,- med et ”blikk” mot pasientenes sykdommer, symptomserier og indre og ytre patologiske tegn.
3. En naturvitenskapelig medisinen,- med et ”blikk” mot å studere og måle kroppens naturgitte biologiske, kjemiske og fysiske funksjoner.
Gjennom å brette ut åtte ulike empiriske case følger jeg så disse bestrebelsene ”tett på”. Jeg viser hvordan medisinerne på denne måten også utviklet tre ulike kunnskapsmål knyttet til den moderne medisinens ambisjon: Naturgitte (naturvitenskaplige) sannheter, sosiale, partielle sannheter (etiske, normative handlinger) og helbredende eller virkningsfulle sannheter (friskere pasienter). | nb_NO |
