Studentterapeuters deltakelse i mindfulnessintervensjoner: opplevde endringer og endringenes relevans for den terapeutiske relasjonen. En kvalitativ metasyntense

Abstract

Sammendrag Mye forskning viser at relasjonen mellom terapeut og pasient er av sentral betydning for behandlingsresultatene. Men hvordan kan man fremme relasjonelle kvaliteter hos psykoterapistudentene? Flere teoretikere innen mindfulnessfeltet har foreslått mindfulness som en egnet metode for terapeuter, både for selvivaretakelse, og for å fremme relasjonelle kvaliteter, som er forbundet med gode behandlingsresultater. Dette er spesielt viktig for studentterapeuter, siden studier har vist at disse ofte opplever mye stress og bekymring knyttet til terapeutrollen. Til tross for teoretiske antakelser om mindfulness potensial for terapeuter, er dette i mindre grad undersøkt. Noen kvantitative studier tyder på at terapeuter som praktiserer mindfulness gir mer effektiv behandling, men metodiske svakheter og få studier, gjør at det ikke er mulig å konkludere. Flere kvalitative studier har imidlertid undersøkt studentterapeuters erfaringer med deltakelse i mindfulnessintervensjoner. Disse er fram til nå ikke oppsummert. Hensikten med denne studien var derfor å foreta et litteratursøk av kvalitative artikler i utvalgte databaser, og gjennomføre en tematisk syntese (Thomas & Harden, 2009) for å belyse følgende spørsmål: Hvilke personlige endringer opplever studentterapeuter som følge av deltakelse i mindfulnessintervensjoner, og hvilken relevans opplever de at disse endringene har for relasjonen til pasientene? Ti artikler ble valgt i henhold til kriteriene og analysert. Resultatene ble oppsummert i fire hovedtema: - Fremmende og hemmende faktorer for opplevde endringer: Omfang og varighet på intervensjonen, kvalitet på instruksjon og egenpraksis, forståelse av mindfulness som livsstil hadde betydning for graden av opplevde endringer. - Å forholde seg til tanker, følelser og kroppslige følelser uten å endre dem: Deltakerne beskrev endringer i hvordan de forholdt seg til erfaring, med interesse, oppmerksomhet og aksept. - Kroppen som kilde til informasjon om følelser og relasjonen: Flere beskrev større mottakelighet for kroppslige følelser, større grad av emosjonsregulering, og større trygghet i det terapeutiske arbeidet. - Et endret syn på terapi: Et skifte fra endringsfokus, «å gjøre», til relasjonsfokus «å være». Resultatene tyder på at mindfulness kan være en egnet metode for å motvirke stress, engstelse og bekymringer hos student- og nybegynnerterapeuter, og at mindfulness kan være et verdifullt supplement i den kliniske utdannelsen av psykoterapeuter.