My health, my responsibility? A cross-sectional study of the role of socioeconomic status and risk behavior for attitudes towards state intervention in public health in Norway

Abstract

En av de største utfordringene hos vestlige velferdsstater er kostnader tilknyttet unngåelig sykdom og død grunnet livsstilsvalg. Tidligere forskning viser at forekomsten av livsstilssykdommer er større hos grupper med lavere sosioøkonomisk status. Dette fenomenet er heller ikke fremmed i Norge – et av verdens mest likhetsorienterte samfunn. Til tross for anerkjennelse av problemet fra forskjellige regjeringers side, samt implementering av forskjellige tiltak, ser problemet ut til å ekspandere. Motstridende teorier hevder å ha løsningen på årsaken til ulikhetene, og hvordan de på best mulig måte kan jevnes ut. Svaret ligger i forholdet mellom statens autoritet og individets autonomi. Det paternalistiske argumentet sier at individets frihet må begrenses på bekostning av samfunnets beste. Libertarianistene argumenterer på den annen side for større grad av individuell frihet. Dette fordi mennesket er rasjonelt og bør anvende selvbestemmelsesretten til å gjøre det beste for samfunnet. Den norske folkehelsepolicyen kjennetegnes av paternalistiske tiltak med aktiv intervensjon i borgernes privatsfære. Likevel er ikke de systematiske ulikhetene i livsstilssykdommer jevnet ut. Spørsmålet om hvorfor disse ulikhetene eksisterer er hovedsakelig diskutert på makronivå. Denne studien vender seg mot mikronivået og ser på sammenhengen mellom sosioøkonomisk status, livsstilsvalg og holdning til individuelt ansvar for helse i Norge. Hensikten med dette er å finne ut om det er forskjeller i holdninger til statlig intervensjon på tvers av sosioøkonomiske grupper og om det er tilsvarende forskjeller i grupper med ulik livsstil. Dataene er hentet fra en undersøkelse gjort av SINTEF, basert på en jobb gitt av LHL i 2015. Både logistisk og lineær regresjon anvendes for å besvare problemstillingen. Hovedfunnene er at sosioøkonomisk status alene ikke sier noe om holdning til individets versus statens ansvar i helse. Videre sier de at mennesker som utøver risikoatferd, uavhengig av sosioøkonomisk status, er mer negative til statlige folkehelsetiltak, og at tiltakene ikke implementeres av målgruppen de er ment for.