| dc.description.abstract | I den midtskandinaviske fjellheimen, klemt mellom de norske trøndelagsfylkene og det svenske Jemtland, finner vi området vi kjenner som Kjølen. Området er en del av den kaledonske fjellkjeden som strekker seg i nord/sørlig retning nedover hele den skandinaviske halvøyen. Mesteparten av denne fjellkjeden fungerer som en barriere for menneskelig ferdsel med sine høye og bratte fjellparti. Kjølen stiller seg i skarp kontrast til dette og tilbyr gode forhold for ferdsel i øst/vestlig retning. Det som gjør forholdene i dette området spesielt gunstige for menneskelig trafikk er at de består av en serie dalfører som går inn i innsjøer og elver. Dette fører til at overgangen over Kjølen er en av de lettest fremkommelige rutene å reise fra den ene siden av fjellheimen til den andre på. Temaet om forhistorisk ferdsel over dette fjellpartiet har blitt tatt opp i arkeologisk sammenheng flere ganger, og i forskjellige tidsperioder. Det har fra begynnelsen av 1900-tallet blitt argumentert for forbindelser over Kjølen i forhistorisk tid (Berglund & Solem, 2017, s. 226). Bruk av de forskjellige rutene over dette fjellpartiet er dokumentert så langt tilbake som til middelalderen, da som pilegrimsveier til Nidaros (Lindenberg, 2009, s. 151). Men hvilket grunnlag hadde folk for å sette i gang samt fortsette å opprettholde denne eventuelle forbindelsen på tvers av fjellheimen? I denne masteroppgaven undersøker jeg om dette mønsteret kan følges innen skandinavisk eldre jernalder, mer spesifikt i perioden folkevandringstid (400 – 550 e.Kr.).
For å komme til bunns i denne tversgående forbindelsens natur valgte jeg ut fire relevante gjenstandsgrupper (vestlandskjeler, relieffspenner, korsformede spenner og spannformete leirkar) til en komparativ analyse. Dette er delvis det samme gjenstandsmaterialet som Slomann (1950) baserte seg på da hun tolket en forbindelse over Kjølen som å ha eksistert i eldre jernalder. Oddmund Farbregd (1983) argumenterer mot Slomann sin teori om forbindelser over Kjølen i eldre jernalder og ser heller den materielle likheten mellom Midt-Norrland og norsk område som et resultat av en maritim tilknytning til Sørvest-Norge. Etter å ha undersøkt det foreliggende arkeologiske materialet samt flere typer forhistoriske kontaktmønstre ble oppgavens originale problemstilling endret noe. Jeg begynte med å se på alle former for forhistoriske forbindelser som kunne utvikle seg mellom to områder. Dette ble kuttet ned til å fokusere på bare et system; det teoretiske konseptet om gaveutveksling i førstatlige samfunn. Jeg vil argumentere for at dette utvekslingssystemet kan være spesielt brukbart på akkurat dette materialet, tidsperioden og området. Oppgavens hovedproblemstilling blir derfor:
Eksisterte det en form for gaveutvekslingssystem mellom områdene på hver side av Kjølen i eldre jernalder og hvilken karakter hadde i tilfelle dette systemet?
Et annet interessant trekk ved områdene både øst og vest for eldre jernalders Kjølen var utviklingen og ekspansjonen av det såkalte trønderske/jemtlandske jernutvinningskomplekset, som finnes i stor grad både i Trøndelag og Jemtland Grunnet jernutvinningskompleksets samtidighet og likhet med spredningsmønsteret til artefaktgruppene nevnt ovenfor, er oppgavens underproblemstilling:
Hvis dette gaveutvekslingssystemet over Kjølen eksisterte, hadde det trønderske/jemtlandske jernutvinningskomplekset noen form for tilknytning til det? I så fall på hvilken måte?
I analysen tolker jeg de fire utvalgte gjenstandskategoriene som å ha spredt seg over Kjølen kontra en forbindelse av hovedsakelig maritim art. Spannformete leirkar, vestlandskjeler og relieffspenner av den nordlige takfotgruppen og den botniske gruppen viser sterke indisier på at deres tilstedeværelse i Trøndelag og Midt-Norrland viser til ferdsel over Kjølen mens korsformete spenner er på et mer usikkert grunnlag. Den beste forklaringen på spredningsmønsteret til alle fire gjenstandsgruppene finner jeg i konseptet gaveutveksling. Jeg finner at det er en sterk korrelasjon mellom spredningsmønsteret til de fire gjenstandstypene og jernutvinningskomplekset i Trøndelag og Jemtland. Dette tolker jeg slik at jernutvinningen ble kontrollert av det øvre sjiktet i samfunnet. Jeg konkluderer med at de som satt med kontrollen over jernutvinningen i Trøndelag og Jemtland måtte ha et omfattende nettverk av forbindelser og kontakt seg imellom. Dette tolker jeg som å komme i form av vennskapelige bånd/allianser som ville ha lagt opp til at en slik storskala jernutvinning kunne være mulig. Ressurser og tilgjengelige arbeidsfolk måtte samles fra en større del av regionen, arbeidslag og råvarene måtte beskyttes i utmarken og transporten med råvarene måtte kontrolleres. Dette nettverket av forbindelser ser jeg som å ha vært oppretthold av gaveutveksling mellom det øvre sjiktet i samfunnet. Dette underbygges av at mesteparten av gjenstandsmaterialet undersøkt i denne oppgaven er såkalte høystatusvarer og passer og passer svært godt innen distribusjonsmønsteret til spesielt den Jemtlandske jernutvinningen. | nb_NO |
