Gøy på landet? Betydningen av lokale trekk for innvandreres bosetting i rurale kommuner

Abstract

Sterk konsentrasjon av innvandrere i lukkede byområder ses som en stor utfordring for integrering i Europa og Norge. Segregering og radikalisering framholdes ofte som mulige konsekvenser av en slik utvikling. I tillegg vil en mer spredt bosetting av innvandrere gi muligheter til å bevare bosetting og å styrke distriktene. Med dette som bakteppe undersøker denne studien hvilke push- og pull-faktorer som påvirker andelen ikke-vestlige innvandrere i rurale norske kommuner. Studien benytter registerdata fra SSB og IMDi, satt sammen til et paneldatasett med observasjoner fra 2004 til 2015. Det ubalanserte datasettet ble analysert ved hjelp av en faste effekter-modell som inkluderte innbyggertall, nettotilflytting, arbeidsmarked, politisk styring, økonomisk situasjon og vedtatt bosatte flyktninger. Resultatene viser at større andel bosatte i tettsteder gir økt andel ikke-vestlige innvandrere, mens høyere innbyggertall henger sammen med lavere andel ikke-vestlige innvandrere. Det ble videre funnet en negativ sammenheng mellom sterkere kommuneøkonomi og andel ikke-vestlige innvandrere, mens kommunens budsjettprioriteringer til grunnskolesektoren og kultur ikke har noen effekt. Kommunens ordfører har ingen tydelig effekt på andel ikke-vestlige innvandrere, bortsett fra Sp-kommuner som opplever lavere andel innvandrere sammenlignet med kommuner med Ap-ordfører.