Depresjon og ruminering hos ungdom - Med fokus på underliggende utviklingsprosesser i lys av metakognitiv teori

Abstract

Depresjon øker blant ungdom i Norge, og på verdensbasis er stemningslidelser antatt å bli den hyppigste årsaken til alvorlige helseproblemer innen 2020, depresjon er også regnet som en tilstand som medfører størst nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 15-44år (Sund & Bjelland, 2012). Ruminering er etablert som en sentral faktor i utviklingen av, så vel som opprettholdelse av depresjon (Wells,2009). Den metakognitive modellen for psykisk lidelse er av den grunn interessant å sette inn i en utviklingsramme, da metakognitiv terapi tilsier at uhjelpsomme metaantagelser oppstår i barndommen, hvor de representerer en psykologisk skjervutvikling som antas å utløse psykiske lidelser i form av forstyrrelse av emosjonell selvregulering S-REF. Ruminering anses med andre ord som en transdiagnostisk faktor som ligger til grunn for en svekket evne til selvregulering (jfr. S-REF). Jeg argumenterer av den grunn i denne teoretiske masteroppgaven for viktigheten av å se ruminering og depresjon i lys av underliggende prosesser som S-REF og relevante utviklingspsykologiske prosesser som interpersonlige relasjoner, stress og utvikling i ungdomsårene. Ved økt fokus på underliggende prosesser kan man sette ungdom i stand til å håndtere ungdomsårene adekvat og redusere ruminering som igjen er kjent for å være tilknyttet både utviklingen av depresjon, så vel som opprettholde en depresjonsdiagnose, eller en depressiv ruminerings tendens i seg selv (Fisher & Wells, 2011). Wells,2009.