| dc.description.abstract | Vennesla Frivilligsentral, Vennesla kommune og Nasjonal kompetansetjeneste, for barn og unge med funksjonsnedsettelser, har med tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, utviklet og gjennomført prosjektet: Aktive Seniornettverk, basert på metoden Aktive Sammen, utviklet av professor Jorunn Midtsundstad ved Universitetet i Agder. Vennesla Frivilligsentral har administrert og ledet gjennomføringen av prosjektet Prosjektet Aktive seniornettverk setter fokus på å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap både organisatorisk og i handling, for personer over 65 år. Gjennom prosjektet og utvikling av metoden Aktive sammen vil en jobbe metodisk og systematisk for å vedlikeholde og utvikle sosialt nettverk til mennesker som av en eller annen årsak ikke kan ivareta dette på egenhånd.
Prosjektet tar opp i seg flere av de perspektiver som skisseres i Meld. St. 15 (2017 – 2018) Leve hele Livet.
Metoden Aktive Sammen, kan oppsummeres slik:
· Metoden tar utgangspunkt i den enkeltes behov for aktivitet og deltagelse
· Metoden legger opp til at den enkelte skal delta i utformingen av sitt tilbud
· Metoden involverer frivillige i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner/frivilligsentral
· Metoden tar et tydelig hensyn til personens funksjon
· Metoden kartlegger hva som skal til for at personen kan delta og være aktiv (Hva er viktig for deg)
Personens egne ønsker + Tilrettelegging av miljøfaktorer = Økt aktivitet og deltagelse (Midtsundstad, A. og Midtsundstad, J.H. (under pubisering).
Rapporten konkluderer med at prosjektet Aktive seniornettverk i Vennesla har vært et vellykket prosjekt på mange nivåer og områder. Prosjektet har tydelig vist at systematisk metodisk arbeid – gjennom metoden: Aktive sammen – har gitt resultater. Men resultatene har ikke kommet av seg selv.
Entusiasme og pågangsmot fra alle parter i prosjektet har vært viktige. Nødvendig tillit mellom kommune – kommunale tjenesteytere – og frivilligheten har vært særdeles viktig.
Gjennom prosjektet har kommunen vist åpenhet og gitt rom for utviklingsarbeid og samskaping mellom tjenestene. Dette er også en viktig forutsetning for å skape utvikling og til slutt lykkes slik vi ser dette prosjektet har gjort.
En viktig perspektiv i dette er at pårørende opplever stor tilfredshet med prosjektet og føler trygghet for sine som
deltar i prosjektet. Det gir et viktig signal til både prosjekt og kommune at denne måten å arbeide på kan være viktig å utvikle videre i kommunens pårørende arbeid.
Gjennom prosjektet har en også gitt flere frivillige og frivillige organisasjoner mulighet til å være med å bidra til å få flere personer inn i aktivitet og fellesskap. Prosjektet har vist at dette skjer. Noe av årsaken til dette er nok den viktige og sterke tilliten Vennesla frivilligsentral har i lokalmiljøet og den metodiske tilnærmingen i prosjektet.
I tillegg til dette har mange enkeltfrivillige fått opplæring om prosjektets målsettinger og metode. Her ser vi også at flere yngre har kunnet engasjere seg og det åpnes for gode og viktige generasjonsmøter. Dette har prosjektet tydelig vist gjennom samarbeidet mellom Videregående skole og prosjektet/frivilligsentralen. Her har elevene fått metodisk opplæring.
Gjennom denne måten å jobbe på er det grunn til å tro at elevene ved Vennesla videregående skole, som har deltatt i prosjektet har fått en god porsjon motivasjon til å gå videre på utdanningen.
Det er også grunn til å tro at prosjektet har skapt et engasjement rundt det å være frivillig inn i omsorgstjenestene og skapt en åpenhet for å utvikle dette nærmere både blant frivillige og ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester. For å lykkes videre med dette må handlingsrommet mellom kommunen og frivilligheten holdes åpent – veiene til dialog mot deltakere – pårørende – kommune - omsorgsytere – medarbeidere – frivilligsentral og politikere.
Metoden Aktive sammen har vært et viktig verktøy i dette prosjektet. Metodisk og systematisk arbeid er viktig i alt helse- og omsorgsarbeid. I dette prosjektet har den også vært viktig for å få frem de resultater som her foreligger. Å jobbe på denne måten skaper trygghet blant de som deltar – peker på målsettinger – og bidrar til å skape forutsigbarhet. Et prosjekt som Aktive Seniornettverk – bygger på en type sivilsamfunnsengasjement som skisseres i «Kommune 3.0» Dette fordrer ikke en svakere offentlighet, men snarere en offentlighet som bygger opp kompetansen i å tilrettelegge for sivilsamfunnsengasjement og fasiliterer brobyggende fellesskap.
Frivilligheten betyr ekstremt mye for å skape mening og mestring for folk i alle aldre. Kommunen må understøtte det ildsjeler og frivilligheten kan og vil bidra med. Slik kan vi skape bedre liv for og med innbyggerne i kommunen.
Vennesla kommune har gjennom dette prosjektet vist at de både vil og kan få til mye i fellesskap og kommunen framstår gjennom prosjektet som en kommune der en fokuserer på samskaping og medborgeskap.
I rapporten beskriver vi følgende hovedpunkter: Etter det innledende kapittelet følger kapittel to her beskrives utviklingen av prosjektet og prosjektets forankring i nasjonale og lokale styringsdokumenter. Her kommer det tydelig fram at prosjektet i sin tenkemåte og måte å jobbe på er godt forankret i nasjonale og lokale styringsdokumenter.
Det tredje kapittelet omhandler prosjektet som samskapende virkemiddel. I dette prosjektet er samskaping satt på dagsorden gjennom den samhandling som skjer mellom kommune - frivilligsentral – frivillige organisasjoner – politikere – brukere – pårørende og kompetanseinstitusjoner mot det å skape den aldersvennlige kommunen og det gode samfunn.
Metode og datagrunnlag beskrives i kapittel fire.
En beskrivelse av metoden Aktive sammen er presentert i kapittel fem. I kapittel seks vil vi gi en beskrivelse av prosjektets etablering og organisering. Prosjektet etablerte tidlig en tydelig organisering og struktur. Styrings og arbeidsgruppe ble nedsatt med en bred sammensetning som sikret forankring. Prosjektmedarbeidere ble ansatt og veiledning i bruk av metoden ble tidlig iverksatt. Dette gjorde at prosjektmedarbeiderne også fikk et tidlig grep om utviklingsarbeidet knyttet til utvikling og innpassing av metoden Aktive sammen.
Prosjektet har arbeidet mye med å rekruttere deltakere inn i prosjektet. Dette beskrives i kapittel sju. Oppsummert kan en si at både frivilligsentralen og kommunen har rekruttert deltakere til prosjektet. Hele 35 personer deltar, noe som er i tråd med prosjektets målsettinger. Deltakerne ble rekruttert gjennom kommunens helse- og omsorgstjeneste og gjennom at pårørende henvendte seg til frivilligsentralen for å melde sin interesse for å delta i prosjektet.
I kapittel åtte gir vi en beskrivelse av noen av de resultatetene prosjektet til nå har oppnådd. I den første delen vil vi se nærmere prosjektets overføringsverdi. I del to vil vi se på resultater prosjektet har oppnådd på et omsorgspolitisk nivå. Deretter har vi også sett at prosjektet kan anvendes inn som et supplement til arbeidet med å etablere og utvikle; helhetlige pasientforløp. Vi har videre sett på resultatoppnåelse knyttet til frivilligsentralen, frivilligheten. I dette har vi også sett på frivilligkontaktene sin rolle og på oppnådde resultater knyttet til det å jobbe med metoden Aktive sammen. Til sist har vi sett på hva prosjektet Aktive seniornettverk og den metodiske tilnærmingen kan bidra med inn i perspektivene i kvalitetsreformen «Leve hele Livet» Slik prosjektet nå er anlagt og gjennomført mener vi at det har en stor overføringsverdi både til organisasjoner og kommuner. Prosjektet har også gjennom sin metodiske og organisatoriske måte å jobbe på ivaretatt viktige omsorgspolitiske målsettinger både nasjonalt og lokalt. Spesielt gjelder dette områder rettet mot aktivitet og fellesskap i omsorgsplan 2020 og i nær alle prosjektets virksomhetsområder berørt samtlige områder i Meld. St. 15 Leve hele livet (2017 – 2018). Gjennom den systematisk metodiske tilnærmingen har prosjektet bidratt til å skape trygghet og interesse hos fagpersonale ved enhetene prosjektet var involvert i. Prosjektet har vist at det går an å jobbe faglig også sammen med frivilligheten – en faglighet som har vært med på å styrke det helhetlige omsorgstilbudet for prosjektets deltakere.
I kapittel ni har vi satt fokus på Vennesla kommune som et utviklingsverksted. Prosjektet Aktive seniornettverk – bygget på metoden Aktive sammen har involvert nær alle nivåer i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, sivilsamfunn, pårørende og brukere. Dette har også vært med på å utvikle en dimensjon i kommunen med fokus på fellesskap og samhandling. For å komme dit en her er kommet har kommunen og frivilligheten åpnet opp for hverandre for både å utforske handlingsrom og det mulighetsrommet som ligger i samhandlingen mellom kommune og lokal frivillighet i forhold til det å utvikle bredde og en mer helhetlig omsorg.
Innovasjon og nytenkning er avgjørende for at kommunene skal kunne møte de utfordringene de står ovenfor. Utviklingstrekkene i samfunnet forteller oss at dagens løsninger ikke vil være tilstrekkelige i framtiden, noe også mange kommuner erfarer i forbindelse med økte behov knyttet til helse- og omsorgstjenestene og de forventningene som knyttes til disse (NOU 2011:11). Vennesla kommune er et sted mange har og skal tilbringer hele livet – ja Leve hele livet. En kommune med fokus på bolyst, trivsel og livskvalitet for hele befolkningen – uansett alder og status, trygge oppvekstsvilkår og harmoniske bomiljø, godt utbygd velferd og offentlige tjenester, et rikt kulturtilbud og mange fritidsaktiviteter. Alt dette gjør Vennesla til et bra sted å bo, leve og jobbe. Men alt dette kommer ikke av seg selv. Samhold, gode møteplasser, godt foreningsliv må understøttes av kommune og organisasjonsliv. Gjennom en utvikling av tiltaket Aktive Seniornettverk kan dette være et viktig bidrag til å utvikle gode møteplasser på tvers av generasjoner – tilpasse aktiviteter som stimulerer til integrasjon og samhold for alle.
Vennesla er på godt veg – frivilligsentralen – det gode organisasjonslivet – åpenhet for nytekning – lytte å se er en viktig drivkraft i arbeide med å utvikle framtidas kommune.
På vegen mot der prosjektet nå er, har det også vært utfordringer på ulike nivåer – utfordringer som både går på forventninger – planlegging – gjennomføring – og sist men ikke minst implementering og videreføring. Dette er temaet i kapittel ti.
Gjennom å jobbe med forventningsavklaringer i prosjektet var det viktig i en tidlig fase å bygge opp en plattform å stå på i gjennomføringen av prosjektet.
Målsettingene – ble i grove trekk lagt i denne fasen, målsettinger – eller det vi kan kalle dem for arbeidsmålsettinger. Prosjektet viser likevel utfordringer i planleggingen. Dette har ulike årsaker både med hensynet til prosjektets karakter og mange ukjente variabler undervegs, noe en må ta høyde for i slike prosjekter. Det var derfor tidlig viktig for oss med noen arbeidsmålsettinger. I etterkant kan en alltids peke på at planarbeidet kunne vært mer omfattende og bedre gjennom et tettere samarbeid mellom arbeidsgruppe og prosjektleder.
Prosjektet er gjennomført etter tidsplanen og målet på antall deltakere er også nådd. Metoden er implementert og spredt og prosjektet høster mange lovord både i media og i og utenfor Vennesla. Frivilligsentralen har vist evner og gjennomføringskraft i dette prosjektet og også vist at den som organisasjon evner å fasilitere og gjennomføre et omsorgsfaglig utviklingsprosjekt som metodeutvikling – utprøving og implementering til dette prosjektet er.
For å få til implementering i ordinær drift i en organisasjon eller som i dette tilfellet i kommunen må vi berøre noe – eller peke på nye og viktige muligheter som kan gi gode resultater for organisasjonens – eller i dette tilfelle for kommunens
ansvarsområder.
Erfaring viser at praktikerne ikke alltid blir overbevist av data, eller forskningsresultater som viser effekt av nye behandlingsmodeller eller av nye måter å jobbe på. Praktikeres beslutninger om å ta i bruk ny praksis er som regel basert på at noen kan fortelle en god historie, en som har erfart en god måte å jobbe på – en ny metode. For å få en praktiker motivert kan derfor bruk av en bruker historie, anekdoter, eller andre praksisnære metoder være viktig. Praktikeren gjerne vil høre på praktikere, og at brukeren helst vil høre andre brukere fortelle om deres erfaringer med intervensjonen (Dearing, 2009).
Med dette som noe av utgangspunktet i implementeringsarbeidet ble derfor både prosjektmedarbeiderne, kommunalt ansatte som hadde erfaringer med dette, deltakere, frivilligkontakter i kommunen, frivillige som deltok, elever og pårørende viktige ambassadører i dette arbeidet. I kapittel elve følger noen konkluderende betraktninger. Ser vi på helheten i strategien finner vi at prosjektet Aktive Seniornettverk er med på å utvikle den aldersvennlige kommunen Vennesla. Aktive seniornettverk er med på å fremme deltakelse – er med på å gi den enkelte mulighet til å delta mer og lengere ut fra sine forutsetninger – er med på å sette aktivitet og fellesskap på dagsorden for grupper av mennesker som på bakgrunn av sin helse eller funksjon faller utenfor fellesskapsbyggende aktiviteter.
I kapittel elve følger noen avsluttende betraktninger. Et prosjekt som Aktive Seniornettverk – bygger på en type sivilsamfunnsengasjement som skisseres i «Kommune 3.0» ikke fordrer en svakere offentlighet, men snarere en offentlighet som bygger opp kompetansen i å tilrettelegge for sivilsamfunnsengasjement og fasiliterer brobyggende fellesskap.
Frivilligheten betyr ekstremt mye for å skape mening og mestring for folk i alle aldre. Kommunen må understøtte det ildsjeler og frivilligheten kan og vil bidra med. Slik kan vi skape bedre liv for og med innbyggerne i kommunen.
Vennesla kommune har gjennom dette prosjektet vist at de både vil å kan få til mye i fellesskap og kommunen framstår gjennom prosjektet som en kommune der en fokuserer på samskaping og medborgeskap. Sakt på en annen måte: Med hverandre – for hverandre. | nb_NO |
