For whom, when, and how does Routine Outcome Monitoring (ROM) improve psychotherapy outcomes? A randomized clinical trial and a qualitative study at a hospital mental health center

Abstract

Norsk sammendrag For hvem, når, og hvordan forbedrer tilbakemeldings-verktøy behandlingsutfall? En randomisert kontrollert og en kvalitativ studie på et distrikstpsykiatisk senter Tilbakemeldings-verktøy, som Klient- og Resultatstyrt behandling eller Feedback- Informerte Tjenester (KOR/FIT), skal gjøre det lettere å følge med på hvordan det går med pasienter som er i samtalebehandling for psykiske lidelser. Dermed kan behandlingen tilpasses underveis, slik at pasienten får nytte av den. Det er det for stor og økende interesse for slike verktøy. Resultatene fra tidligere forskning har imidlertid vært blandede. Formålet med denne avhandlingen var å undersøke hvorvidt systematiske tilbakemeldinger forbedrer behandlingen i spesialisthelsetjenesten. I tillegg utforsket vi noen faktorer som kan påvirke og forklare effekten av slike verktøy. Studie 1 var en randomisert kontrollert studie der vi sammenlignet behandling med og uten KOR/FIT. Vi fant at flere pasienter fikk nytte av behandlingen når de brukte tilbakemeldings-verktøy. Dette gjaldt uavhengig av hvor dårlig pasientene var ved oppstart, og hvem behandleren var. Tilbakemeldings-verktøyet var mer virksomt mot slutten av en fireårig implementeringsperiode, enn det var i begynnelsen. Noe av effekten av verktøyet kunne forklares av at det hadde en positiv virkning på pasientenes opplevelse av arbeidsalliansen med sine behandlere. Studie 2 var en kvalitativ undersøkelse av terapeuters erfaringer med å motta negative tilbakemeldinger fra pasienter. Resultatene tyder på at det kan være utfordrende og komplekst å forholde seg til misfornøyde pasienter, men at konkrete og direkte tilbakemeldinger gir behandlerne en mulighet til å endre sin atferd. Terapeutens forståelse og emosjonelle reaksjon på tilbakemeldingen, strategien deres i møtet med pasienten, og refleksjonene de gjorde seg i etterkant så ut til å påvirke hvorvidt de greide å forbedre den påfølgende terapiprosessen og/eller lære noe av tilbakemeldingene. Avhandlingen bidrar til å nyansere vår forståelse av når, for hvem og hvordan tilbakemeldings-verktøy forbedrer behandlingsutfall. Denne kunnskapen kan brukes til å forbedre den kliniske bruken av slike verktøy, slik at flere pasienter får nytte av dem. Funnene tyder på at implementering av tilbakemeldings-verktøy kan forbedre behandling i spesialisthelsetjenesten. Det kan imidlertid kreve systematisk innsats over tid å oppnå denne effekten, og implementeringsarbeid, som opplæring og veiledning i bruken av tilbakemeldingsverktøy, bør prioriteres. Behandlere kan med fordel bruke slike verktøy til å få konkrete og direkte tilbakemeldinger om hvordan pasienten opplever behandlingsprosessen, og å jobbe aktivt med å utvikle en god arbeidsallianse.