Tilgjengelige naturopplevelser: en kvalitativ studie av hvordan kommuner kan tilrettelegge for at mennesker med utviklingshemminger skal ha tilgang til naturopplevelser?

Abstract

Friluftsliv er en av de vanligste formene for aktivitet blant nordmenn. Den helsemessige effekten av naturopplevelser og nærhet til naturen er solid dokumenter. Friluftsliv og folkehelse er derfor begreper som henger tett sammen. Når det gjelder utviklingshemmede og aktivitet så har utviklingshemmede et langt lavere fysisk aktivtetsnivå enn resten av befolkningen, og de deltar i langt mindre grad på fritidsaktiviteter. Dette er en situasjon som kan ha uheldige konsekvenser for den enkeltes livskvalitet, utvikling og sosiale liv. Norske myndigheter ønsker å gjøre noe med dette, og har gjennom ulike planverk understreket utviklingshemmedes grunnleggende rettigheter. Muligheten for å delta i helsefremmende aktiviteter på linje med resten av befolkningen påvirkes av andre forhold rundt den utviklingshemmede. Oppgavens hensikt er å beskrive hvordan det tilrettelegges for utviklingshemmedes mulighet til naturopplevelser. Fokuset er på hvilke faktorer og strukturer i lokalmiljøet som påvirker deres muligheter til et helsefremmende levesett hvor naturen er en tilgjengelig arena. Som metodisk tilnærming ble det foretatt ett fokusgruppeintervju med fem deltagere. Alle var ansatt i en mellomstor norsk kommune. De hadde ulik faglig bakgrunn. Studiet beskriver fire hovedkategorier. Å bevege seg i naturen gir muligheter for rekreasjon, samhandling og mestring. Naturopplevelser er ikke bare de fysiske rammene rundt oss, men handler også om hva som skapes inni hver og en. Opplevelsen kan variere fra tur til tur, og fra person til person. Å kjenne naturens påvirkning og nyte den er som mange andre oppdagelser noe som må læres. Ordinære friluftstilbud skal så langt det er mulig tilrettelegges for utviklingshemmede. Det finnes imidlertid en rekke barrierer som gjør at det oppleves som vanskelig å oppsøke disse. Utviklingshemmede har ulike behov for tilrettelegging. Behovet for nok og riktig informasjon er stort. Det kan tyde på at personalets holdninger og kunnskap er en kritisk faktor for den utviklingshemmedes mulighet til naturopplevelser. Personalressursene er tilmålt vedtak som omfatter målrettet miljøarbeid i boligen. Realkompetanse viker for profesjonell kunnskap, og fokuset sentreres om målrettet trening på dagligdagse oppgaver. Folkehelseloven (2012) gir kommunen økt ansvar som helsefremmende aktør. Helsefremming handler om å legge til rette for inkluderende og helsefremmende møteplasser der folk bor. Kommunens strategi er også å la den enkelte innbygger få større ansvar for egen helse og alderdom, noe som kan gjøre gruppen utviklingshemmet enda mer sårbar.

Outdoor life is one of the most common activities among Norwegians. The health-related effects of both the experience of nature and closeness to nature are thoroughly documented. Therefore, outdoor life and public health are two concepts closely attached to each other. When it comes to retarded people and activity, we see that they are less physical active than the rest of the population, and they participate far less on leisure activities. This situation may have negative consequences for each person’s quality of life and social life. Norwegian authorities want to do something about this, and through different planning work, they have highlighted retarded people’s basic rights. Retarded peoples’ possibility of participating in health-promoting activities on the same level as the rest of the population, are affected by different aspects surrounding them. The purpose of this assignment is to describe how we organize retarded people’s possibilities when it comes to the experience of nature. The focus is on the factors and structures in the local environment that affect their possibilities of a health promoting lifestyle, in situations where nature is available to them. As methodical approach, I carried out a group-interview with five participants. All five employed in a medium-sized Norwegian municipality. They all had different professional backgrounds. The study describes four main categories Being in the nature provides possibilities of recreation, interaction and the sense of coping. The experience of nature does not only come from the physical frames that surround us, but also from what it creates in every one of us. The experiences may vary from trip to trip, and from person to person. Like so many other experiences, understanding how the nature affects us and being able to enjoy it, is something we have to learn. Common open-air activities and attractions should be adapted to retarded people. Many barriers make it difficult for them to participate in such activities and attractions, and retarded people have different needs when it comes to the arrangements. Therefore, it is very important to give them enough, and the right sort of, information. The staff’s attitudes and knowledge are critical factors when it comes to retarded peoples’ possibilities of experiencing nature. The resources are admeasured resolutions used on goal-oriented care work in the homes. Non-formal qualifications have to yield for professional knowledge, and the focus is on goal oriented training on everyday tasks. The Norwegian Law of Public Health (2012) gives the municipality increased responsibility as a health-promoting actor. Health promoting means to arrange for inclusive and health-promoting meeting places where people live. The municipality’s strategy is to give each citizen more responsibility for their own health and old age, which may make retarded people even more vulnerable.