| dc.description.abstract | Tittel: Introduksjonsprogrammet som integreringsarena: En kvalitativ studie av deltakernes egne opplevelser av Trondheim kommunes introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere.
Bakgrunn: Temaet for min studie vurderer jeg som svært dagsaktuelt, da antallet innvandrere med flyktningbakgrunn i Trondheim økte med 190 prosent fra 2012-2016. Introduksjonsprogrammet er innvandrere med flyktningbakgrunn sitt første møte med det norske samfunnet, samtidig som det er regjeringens viktigste og største tiltak for integrering.
Mål: Målet for studien er å komme nærmere et svar på hvordan introduksjonsprogrammet for nyankomne innvandrere oppleves som en integreringsarena. Hovedfokuset har vært å undersøke programmet i et deltakerperspektiv, for å få innsikt i hvordan deltakerne selv opplever programmet som en vei inn i det norske samfunnet.
Teori: Studien tar utgangspunkt i å forstå integrering som en tosidig prosess. Begrepet er sentralt for studien fordi formålet med introduksjonsprogrammet er å styrke de nyankomne innvandrernes mulighet til deltakelse i samfunnet og gjøre dem til norske medborgere. Annen sentral teori er sosialiseringsteori, Pierre Bourdieus begreper om kapital og felt, samt Robert Putnams «bonding-» og «bridging»- teori.
Metode: Studien har en kvalitativ tilnærming. Empirien er samlet inn gjennom intervju av åtte av introduksjonsprogrammets deltakere, hvor en semistrukturert intervjuguide ble benyttet. Som supplement til intervjumaterialet, er det samlet inn observasjoner av deltakere i ulike settinger i kommunens lokaler.
Hovedkonklusjoner: Det er variasjoner i deltakernes opplevelser av introduksjonsprogrammet som integreringsarena. Informantene mine forteller at det er mye de opplever som positivt med programmet. Videre forteller flertallet at det snakkes for mye morsmål og for lite norsk i introduksjonsprogrammets undervisning og i språkpraksis, et fenomen jeg har valgt å kalle «morsmålsdominans». Min studie finner, til tross for mangfold i tilbud av aktiviteter, at introduksjonsprogrammet ikke fungerer som en naturlig møteplass mellom nordmenn og innvandrere. Innvandrerne blir integrert i et eget fellesskap, som befinner seg utenfor et allerede bestående fellesskap av nordmenn. Dette fenomenet har jeg valgt å kalle «kunstig integrering». De nyankomne innvandrernes kapital gir bedre mulighet for «bonding» med andre i samme situasjon, fremfor muligheten til «bridging» med nordmenn.
Nøkkelord: Introduksjonsprogrammet, innvandrer, integrering, resosialisering, morsmålsdominans, språkterskel og kunstig integrering.
Title: The introduction program as an arena for integration. - A qualitative study of the participants' own experience of the introduction program for newly arrived immigrants in Trondheim.
Background: I consider the subject of this study to be relevant, when the number of immigrants with refugee background in Trondheim increased by 190 percent from 2012-2016. The introduction program is one of the first things an immigrant with refugee background is introduced to when they come to Norwegian. The program is also the most important and major action the government takes to integrate new citizens.
Purpose: The aim of the study is to try get a deeper understanding of how the introduction program for newly arrived immigrants is perceived as an integration arena. The main focus has been to explore how the program is experienced by the participants, and to gain insight in what they think about the program as a door-opener into the Norwegian society.
Theory: The study is based on the understanding of integration as a two-way process. The term is central to the study because the purpose of the introduction program is to integrate the newly arrived immigrants into society and make them Norwegian citizens. Other central theories are socialization theory, Pierre Bourdieu's capital and field concepts and Robert Putnam's theory of bonding and bridging.
Method: This study has a qualitative approach. The data has been collected through interview of eight introduction program participants. A semi structured interview guide was used. In addition to the interview material, observations of participants were collected. The observations are done at different locations where the participants are located.
Main conclusions: Participants have varied experiences of the program as an integration arena. The participants told that there is a lot they experience as positive with the introduction program. However, the majority experienced that too many speak their native language instead of speaking Norwegian, a phenomenon that I have chosen to call "mother tongue dominance". My study finds in spite of diversity in activities that the introduction program offers, that the program does not function as a natural meeting place between Norwegians and immigrants. I have chosen to call this phenomenon "artificial integration", because the immigrants are integrated in separate communities with other immigrants and not in a community with Norwegians. The newly arrived immigrants' capital provides a better opportunity for "bonding" with others in the same situation, rather than the possibility of "bridging" with Norwegians.
Keywords: Introduction program, Immigrant, Integration, Resocialization, Mother tongue dominance, Language gateway and Artificial integration. | nb_NO |
