"Hvis jeg ikke får trent, så blir jeg helt råtten"
Abstract
Fordelene ved fysisk aktivitet er godt dokumentert og noe man stadig hører om i media. Ulemper ved trening er ikke like mye i fokus, trolig fordi dette gjelder en liten gruppe og at det ofte skyldes treningsavhengighet. Den antatte forekomsten av treningsavhengighet er beregnet til å ligge rundt 0.5%, men er betydelig høyere i grupper som er fysisk aktive.
I denne oppgaven har jeg undersøkt utbredelsen av fenomenet treningsavhengighet i en norsk kontekst og hvordan treningsavhengige vurderer og håndterer treningshverdagen. Jeg har også, på bakgrunn av en mulig svakhet ved internasjonale måleinstrumenter, undersøkt om det å variere påstandsformuleringenes ladning kan påvirke målingen av omfanget.
For å få svar på dette har jeg benyttet meg av kvantitativ datainnsamling i form av et spørreskjema bestående av spørsmål rundt trening, inkludert Exercise addiction inventory (EAI). I tillegg har jeg samlet inn kvalitative data i form av intervju.
Ut fra den kvantitative analysen kan man estimere at forekomsten av treningsavhengige ligger på ca. 2.9% blant medlemmer av treningssentre. Det er antydninger til at det utgjør en forskjell dersom påstanden er ladet annerledes i EAI. Informantene som stilte til intervju var tre av dem som ble kategorisert i risikosonen for treningsavhengighet. Disse kunne fortelle at etter endt treningsøkt fikk de en god følelse, mens fravær av trening kunne føre til stort ubehag.
The benefits of physical activity are well documented and often discussed in the media. Disadvantages of exercise does not have the same attention, probably because this only applies to a small group and it’s often due to exercise addiction. The estimated incidence of exercise addiction is set around 0.5%, this number can be significantly higher in groups that are physically active.
In this assignment, I have investigated the spread of the phenomenon exercise addiction in a Norwegian context and how individuals in this group considers and manages the training day. Based on a possible weakness of international measurement instruments, I also want to examine whether varying the assertion can affect the outcome of participants “at risk”.
In response to this, I have used quantitative data collection in the form of a questionnaire consisting of questions about exercise including Exercise Addiction inventory (EAI). And qualitative data collection in the form of interview.
Based on the quantitative analysis, results showed that the prevalence of individuals at risk of exercise addiction is 2.9% among members of gyms. There are indications that there is a difference in the response on the EAI if you vary the statements in directions. The three informants interviewed were categorized at risk of exercise addiction. From these interviews, we can get a deeper understanding regarding their commitment to exercise. The most prominent about their work out was the good feeling afterwards, while the absence of exercise could lead to great discomfort.