Fredmmedkrigerrekruttering til Midtøsten fra Belgia og Storbritannia

Abstract

I Europa fikk man en økt tilstrømming av fremmedkrigere til slagmarken i Irak og Syria i 2010 og 2011. I følge Lindekilde et al (2016) har det siden 2011 reist 438 individer fra Belgia til Irak og Syria som fremmedkrigere. Med et innbyggertall på ca. 11 millioner, betyr dette at Belgia har nesten 40 fremmedkrigere per million innbygger. Mens fra Storbritannia har det reist 700 personer. Med et innbyggertall på ca. 63 millioner, betyr dette at Storbritannia har omtrent 11 fremmedkriger per million innbygger. Med disse tallene er Belgia det landet i Europa med flest utreisende fremmedkrigere i forhold til befolkningsstørrelse. På bakgrunn av dette er det naturlig å anta at det er et større potensielt radikaliseringsgrunnlag i Belgia enn i Storbritannia. Denne studiens primære hensikt er å se på hva som er den avgjørende faktoren for at det reiser flere fremmedkrigere fra Belgia enn fra Storbritannia relativt til befolkningsstørrelse for å kjempe i Irak og Syria. Belgia og Storbritannia er to land med mange fundamentale likheter, men som har stor forskjell i antall utreiste fremmedkrigere til Irak og Syria. I dette arbeidet blir det sett på fem potensielle forklaringsfaktorer. Den første faktoren som undersøkes er sammenhengen mellom kolonihistorie, muslimsk migrasjonsmønstre til Europa og hvilken integreringspolitikk som har blitt implementert med hensyn til den muslimske befolkningen i de to landene (Teich, 2016; Wojtowicz, 2012). Den andre forklaringsfaktoren dreier seg om den interne arbeidsmarkedssituasjonen for den muslimske befolkningen i begge land, og de sosioøkonomiske ulikhetene i befolkningen generelt (Choudhury, 2005; OECD, 2008). Den tredje faktoren som kan belyse spørsmålet, gjelder utviklingen av jihadi-nettverk, og hvordan disse belgiske og britiske nettverkene har vært sentrale i rekrutteringen av fremmedkrigere til Den islamske stat (Magri, 2016; Stuart, 2014, s. 6). Til slutt vil jeg se på om det er noen forskjeller i type tiltak de to landene har iverksatt med hensyn til avradikaliseringsprogrammer for å forhindre at radikaliserte individer skal reise ut som fremmedkrigere. Ut i fra disse forklaringsfaktorene er det den andre forklaringsfaktoren som ser ut til å være den mest sannsynlige forklaringen. Basert på sin analyse hevder Philip Verwimp at det oppleves i mye større grad horisontal ulikhet i Belgia enn i Storbritannia, og at Belgia er det landet i Europa som avviker sammenlignet med gjennomsnittet med hensyn til antall utreisende fremmedkrigere per million innbygger, mens Storbritannia ligger på gjennomsnittet i forhold til antall fremmedkrigere per million innbygger. Det er de overnevnte forklaringsfaktorene jeg vil se nærmere på og forsøke å finne årsaken til ved å utføre en komparativ analyse av landene.