| dc.description.abstract | Denne oppgaven gir et økologisk og holistisk perspektiv av talentutviklingsmiljøet i Stabæk Fotball G16. Det er gjennomført en casestudie av miljøet over en periode på tre uker våren 2018, hvor målet med studiet var å belyse de faktorene som påvirker miljøet i positiv og negativ grad. Målet med det holistiske perspektivet er å vise at helheten i miljøet er større enn summen av bestanddelene, og det økologiske betyr forskning på mennesker i deres naturlige miljø. Historisk sett har forskning på talenter innen idrett fokusert på hvem som er født talentfulle eller hvordan målrettet trening skal få frem nye idrettsstjerner. Miljøperspektivet går enda et skritt lenger og fokuserer på alle bestanddelene som påvirker utøverne i et spesifikt idrettsmiljø. Det kan derfor argumenteres for at en holistisk og økologisk tilnærming til denne utviklingsprosessen er den mest gunstige måten å drive talentutvikling på.
Hovedfunnene i denne oppgaven er at miljøet hos Stabæk G16 er sterkt preget av kompetanse og erfaring i støtteapparatet rundt spillergruppa. Spillerne følges opp tett i hverdagen, og det stilles høye krav til å mestre utfordringer som dukker opp. Dette støttes av en utstrakt bruk av videoanalyse, samt en variert kamphverdag på flere sportslige nivå. Her gis det muligheter for å hospitere mellom alle lagene i Stabæk-akademiet, som støttes av en god link mellom de ulike gruppene. Innad i miljøet er det en gjennomgående ja-kultur, hvor klubben ønsker å promotere seg selv som annerledes enn andre toppklubber. I tillegg har klubben et tett samarbeid med Norges Toppidrettsgymnas, som sikrer flere av spillerne en stor mengde med basistrening på skolen. Summen av disse positive sidene med miljøet, er at Stabæk har flest spillere på yngre landslag i Norge, samt flere egenutviklede spillere på eget A-lag.
Samtidig eksisterer det flere utfordringer i miljøet. Det dokumenteres en dissonans innad i miljøet om det er optimalt for spillerne å gå et seksårig løp i NTG-systemet, eller om det holder med tre år på videregående. I tillegg er det en betydelig ressursmangel i form av banekapasitet, samt støttefunksjoner som fysiske trenere, spillerutviklere og speidere. Stabæk har gjennom aktiv rekruttering og manglende kompetanseutveksling fått et dårlig forhold til flere av breddeklubbene i området, og dette kan på sikt være ødeleggende for rekrutteringen av nye spillere. Den største utfordringen er likevel overgangen fra G16 til juniorlaget. Her oppløses dagens spillergruppe, og over halvparten av spillerne får beskjed om at de er vraket i denne prosessen. Når dette henger sammen med skoleuttaket til NTG i juni, så skapes det hvert år en utfordrende situasjon ved å holde spillergruppen samlet frem til sesongslutt. | nb_NO |
