Solidarity og Responsibility? Framing of the Migration Crisis in Norwegian Print Media

Abstract

In this study the framing in Norwegian print media coverage of immigration during the peak of the European migration crisis of 2015 is investigated. In a content analysis of articles (news stories, opinion pieces, editorials) covering immigration in three Norwegian newspapers over two periods of four weeks, the use of five generic frames is studied: responsibility, conflict, economic consequences, human interest, and morality frames. Further, the arguments presented in the generic frames were analysed and sorted into proposed categories of issuespecific frames. The results show that the media to a great length frame immigration and refugee as issues of political conflict between parties. The parties however, preferred to frame own policies on immigration as the responsible alternative. The communicator presenting the frame, seem to be as important for the framing as the media outlet (tabloid vs. broadsheet). The framing during the peak of the migration crisis differed somewhat from the control period of February 2018: framing of immigration as responsibility was to some extent replaced by a perspective on economic consequences. The qualitative investigation of the frames suggests that the Labour Party managed to set the agenda by proposing that Norway should take 10 000 extra Syrian refugees, and thus forced their opponents to alter their framing. Finally, there seem to be a division between professional and amateur actors in their use of tone and terms when discussing immigration. The use of negative terms and tone was almost exclusive to 'ordinary people' through opinion pieces, while the media and other professional actors kept a quite neutral tone.

I denne oppgaven analyseres bruken av tolkningsrammer (framing) i norske papiravisers dekning av innvandring under den europeiske migrasjonskrisen i 2015. Gjennom en innholdsanalyse av artikler (nyhetsartikler, leserinnlegg, ledere) som omhandler innvandring i tre norske aviser, over to perioder på fire uker hver, undersøkes bruken av fem generiske tolkningsrammer: ansvar, konflikt, økonomiske konsekvenser, menneskelig fokus, og moralske rammer. Argumentene som utgjorde de generiske tolkningsrammene ble analysert og sortert i foreslåtte kategorier med sakspesifikke tolkningsrammer. Resultatene viser at mediene i stor grad presenterte innvandring som en politisk konflikt mellom partiene. Partiene derimot, foretrakk å presentere sin politikk på innvandring som det ansvarlige alternativet. Kilden bak tolkningsrammene ser ut til å ha en vel så sterk effekt på tolkningsrammene som medietypen (tabloidavis vs. 'fullformat'). Bruken av tolkningsrammer ved toppen av migrasjonskrisen skilte seg på noen områder fra kontrollperioden februar 2018: det å presentere innvandring som et spørsmål om ansvarlighet ble til en viss grad erstattet av et perspektiv på de økonomiske konsekvensene. Gjennom den kvalitative undersøkelsen av tolkningsrammene kan en tolke det som at Arbeiderpartiet greide å sette nyhetsagendaen gjennom sitt forslag om at Norge burde ta i mot 10 000 ekstra syriske flyktninger, og dermed presset motstanderne sine til å endre sin vante bruk av tolkningsrammer. Det kan se ut til å være et skille mellom profesjonelle og amatører i bruken av begreper og undertone når innvandring blir diskutert. Negative begreper og undertone kom nesten utelukkende til syne gjennom leserinnlegg av 'vanlige folk', mens mediene og andre profesjonelle aktører var relativt nøytrale i sin omtale av innvandrere.