Klasseledelse i kroppsøving - Elevenes trivsel, ferdigheter og utfordringer

Abstract

Læreren benytter klasseledelse som et virkemiddel for å fremme elevenes faglige og sosiale læring. Ulike former for aktiviteter og organisering av disse gir forskjellige former for klasseledelse. Dette gjennomføres blant annet ved ulike aktiviteter og organisering av klasserom og undervisning. I tillegg er de mellommenneskelige interaksjonene, fagkunnskap og tilrettelegging faktorer som er avgjørende for hvordan læreren velger å lede klassen gjennom økta. Denne oppgaven tar utgangspunkt i klasseledelse i faget kroppsøving. Det er gjennomført fire forskjellige former for klasseledelse. To økter med aktiviteten lek er gjennomført, en med instruerende organisering og en med tilretteleggende organisering. Stasjonsaktivitet er også gjennomført i to tilsvarende organiserte økter. Deretter er det undersøkt hvordan ulik klasseledelse og opplevde ferdigheter i aktivitetene påvirker trivsel og utfordringer. For å belyse problemstillingene er det gjennomført en kvantitativ datainnsamling og analyse. Utvalget består av en skoleklasse med 26 elever på 9 og 10 år. Elevene ble valgt ut i fra tilgjengelighetsutvalg. Miljøet på trinnet er svært godt og elevene liker kroppsøving og er fysisk aktive. For å samle data ble spørreskjema med påstander om ferdigheter, utfordringer og trivsel benyttet. Data ble senere behandlet i SPSS og Excel. Resultatmessig hadde elevene samlet sett høy trivsel for alle formene for klasseledelse, der jentene rapporterte om høyere trivsel enn guttene. Elevene oppga at de hadde høye ferdigheter i de forskjellige aktivitetene, guttene noe høyere enn jentene. Lekaktivitetene ga få utfordringer mens stasjonsaktiviteten, og særlig instruerende organisering av stasjonsaktivitet, ga større utfordringer. For dette utvalget viser resultatene at klasseledelse har lite å si for trivselen. Elevene oppgir likevel noe høyere trivsel i lek enn ved stasjonsaktivitet. Der elevene oppgir høye ferdigheter har de lavere utfordringer. Dette er imidlertid ingen signifikant sammenheng. De høyeste ferdighetene og laveste utfordringene gir den høyeste trivselen mens de laveste ferdighetene og høyeste utfordringene gir den laveste trivselen.