Parenthood at a price: Accounting for the viability of transnational surrogacy

Abstract

Pengenes betydning i surrogati I 2010 kom surrogati til Norge: Historier om norske par og enslige som reiste ut av Norge for å få barn ved hjelp av en surrogatmor i et annet land fikk politikere, kommentatorer og andre til å snakke om ‘babyshopping’ og ‘leie av livmor’. Det var fattige kvinner, globale babymarked og penger, i et system delvis finansiert av nordmenn med et håp om å bli foreldre. Hva betyr det at penger blir en viktig brikke for å kunne bli og kalle seg foreldre? Og hva betyr penger når de gis til hun som bærer fram barnet ditt? Hva skjer når surrogati – som er ulovlig i Norge og som foregår i land og marked langt hjemmefra, og som på mange måter går på tvers av hvordan vi vanligvis tenker at barn lages – blir en attraktiv måte å få barn på for nordmenn? Dette er spørsmål jeg stiller i min avhandling, hvor jeg har intervjuet norske par og enslige som har reist til USA, India og Canada for å få barn ved hjelp av en surrogatmor – eller surrogatmor, som jeg kaller det for å markere den tvetydige rollen til hun som bærer fram barnet uten å bli mor, ofte i bytte mot penger. Ved å følge pengene i de norske foreldrenes surrogatireiser har formålet mitt vært å bidra til kunnskap om hvordan penger og reproduksjon former hverandre i dagens samfunn. I avhandlingen viser jeg hvordan de norske foreldrene gir mening til pengene på måter som sikrer at surrogati blir legitimt på et praktisk og moralsk plan. Surrogati blir attraktivt for de norske foreldrene fordi det fremstår som en ryddig og ordentlig måte å få barn på, ved at pengene og organiseringen av surrogati bidrar til at det aldri er noen tvil om hvem foreldrene er. Surrogati peker dessuten mot nye økonomiske ordener, som varierer noe på tvers av land og konkrete praksiser. Der noen av foreldrene forstår surrogati som «business as usual», er andre opptatt av å framheve surrogati mer som en gaveøkonomi eller en delingsøkonomi, hvor man går sammen om å lage barn samtidig som penger definerer hvem som blir foreldre ved graviditetens og samarbeidets slutt.

Summary The meanings of money in transnational surrogacy In 2010, surrogacy ‘arrived’ in Norway: Stories of Norwegian couples and individuals traveling out of Norway to have a child born to them by a surrogate mother in a different country made Norwegian politicians, commentators and others discuss ‘baby shopping’ and ‘womb rental’. At stake were issues such as poor women, global markets and money – paid by Norwegians with a hope of becoming parents. What is the significance of money’s centrality in ‘making parents’? And what does money mean when they are given or paid to the woman who carries your child? How is it that surrogacy – illegal in Norway, taking place far away from home and transgressing norms and imaginations for how children are made – come to be a viable and attractive way for Norwegians to have a child? These are questions I raise in my dissertation. I have interviewed Norwegian couples and singles who have traveled to the U.S., India and Canada to have a child born to them by a surrogate mother – or surrogate mother as I label it to note the ambivalent role of the woman who carries and gives birth to the child without becoming a mother, often in return for money. Following the money in the Norwegian parents’ surrogacy journeys, I contribute to the knowledge on the monetization of reproduction – and on how money and reproduction shape one another in contemporary society. In the dissertation, I show how the Norwegian parents give meaning to the money in ways that makes surrogacy appear as legitimate at a practical and moral level. I find that surrogacy becomes viable and attractive to the Norwegian parents due to how it offers an orderly way of having children, where money and the organization of surrogacy ensure there is no doubt about who the parents are. Additionally, surrogacy points towards new economic orders, varying depending on country and concrete practices. Whereas some parents see surrogacy as “business as usual”, others emphasize surrogacy as something resembling a gift economy or, rather, a sharing economy, where people are joined in the effort to make a child all the while money defines the parents at the end of the pregnancy and cooperation.