Den nødvendige samtalen: legers og sykepleieres erfaringer med samarbeid om medbestemmelse hos pasienter med langtkommet kreft

Abstract

Introduksjon: Mange pasienter med langtkommet kreft får cytostatika- eller strålebehandling i livsforlengende eller palliativ hensikt. Noen av disse pasientene dør under eller like etter behandlingen og ville kanskje vært bedre tjent med å ikke ha fått behandling. Lovverket legger mye ansvar på leger og sykepleiere og det antas at deres samarbeid har påvirkning på behandlingsvalgene. Hensikt: Å utforske legers og sykepleieres samarbeid om medbestemmelse hos pasienter med langtkommet kreft. Dette for å utvikle en grounded theory som forklarer hvilke utfordringer de opplever i dette samarbeidet og hvordan de eventuelt håndterer dem. Metode: Grounded Theory. 13 intervjuer ble gjort med 10 deltakere fra et strategisk utvalg i fire sykehus på Østlandet. Intervjuene skjedde ut fra et teoretisk utvalg. De ble analysert og kodet med sammenlignende analyse, åpen koding og selektiv koding for å finne hovedutfordring, kjernekategori og konseptkategorier. Resultat: Hovedutfordringen er mangel på tid og det kan føre til mangelfull kommunikasjon mellom leger og sykepleiere, men også mellom dem og pasienten og dennes pårørende. Det kan igjen føre til ikke-hensiktsmessig behandling. Konklusjon: De fleste behandlingsforløp er ukompliserte og som forventet, men i noen tilfeller burde ikke pasienten fått behandling. Leger og sykepleiere har alle et individuelt ansvar for å ivareta pasientens beste, men mangel på tid kan gjøre det vanskelig fordi kommunikasjonen blir mangelfull.

Introduction: Many patients with advanced cancer receive chemo- or radiation therapy with a life prolonging or palliative aim. Some of these patients die during or shortly after the treatment and could have been better off by not receiving treatment. Laws and regulations places much responsibility on doctors and nurses, and it is assumed that their cooperation influence the treatment choices. Aim: To study doctors’ and nurses’ cooperation regarding patients’ shared right to make decisions regarding treatment. This to develop a grounded theory that explains what challenges they experience within this cooperation and how they deal with them. Method: Grounded Theory. 13 interviews were conducted with 10 participants from a strategic sample in four hospitals in Eastern Norway. Interviews were carried out according to theoretical sampling. They were analysed and coded with constant comparative analysis, open coding and selective coding to find the main challenge, core category and concept categories. Results: The main challenge is lack of time, which can lead to inferior communication between doctors and nurses, but also between them and the patient and his or her relatives. This can, in turn, lead to non beneficial treatment. Conclusion: The course of most treatments is uncomplicated and go as expected, but in some cases the patient should not have received treatment. Doctors and nurses all have an individual responsibility for taking care of the patient’s interests, but a lack of time can make this difficult because it leads to inferior communication.