Er smak for fysisk aktivitet til nytte for elevenes læringsutbytte? En kvantitativ studie av sammenhengen mellom læringsutbytte i skolen og fysisk aktivitet blant ungdom

Abstract

Denne masteroppgaven forsøker å gi et tydeligere, nyansert og helhetlig bilde på sammenhengen mellom læringsutbytte i skolen og fysisk aktivitet blant ungdom. Studien undersøker sammenhengen mellom læringsutbytte og fysisk aktivitet og hva som kan være forklaringer til dette forholdet. Dette blir gjort ved å studere hvordan kulturelle, sosiale og økonomiske faktorer sett ut fra kapitalmengde og videre fysiologiske mekanismer gjennom habitus kan være med å påvirke læringsutbytte hos skoleelever. Det er utført en tverrsnittsundersøkelse som er basert på datamateriale fra Ungdata. Det er benyttet subjektive mål. Utvalget er 1917 (969 gutter og 948 jenter) ungdommer (fra 8.klasse til 3. trinn videregående) fra fylkene Hedmark og Vestfold i Norge. Analysene er gjennomført med Stata versjon 14.1. Det er foretatt multippel lineær regresjonsanalyse. I oppgaven oppgis regresjonskoeffisienten (B-koeffisient), standardfeil og t-verdier i regresjonsmodellen. Signifikanssannsynligheten er satt til 5 prosent (p = 0,05). Resultatene viser at fysisk aktivitet har en statistisk signifikant positiv sammenheng med skoleelevers læringsutbytte. Idrettsdeltakelse varierer forskjellig på læringsutbytte ut fra nivå av fysisk aktivitet. Det ble imidlertid ikke funnet noen sammenheng mellom læringsutbytte og skjermtid, heller ikke for læringsutbytte og lekser. Når det gjelder lesing av bøker ble det derimot funnet en positiv samvariasjon med læringsutbytte. Fysiske helseplager viser ingen signifikante sammenhenger, men for psykiske helseplager ble det funnet statistisk signifikant andregradsledd som viser en omvendt U-kurve. Skoleproblemer rapporterer om at til mer skoleproblemer, til lavere læringsutbytte. Skoletrivsel inngår i et samspill med sosioøkonomisk status og viser ulike effekter på skoletrivsel sitt forhold til læringsutbytte. Foreldrenes engasjement og interesse for skolen syntes å være viktig for elevenes læringsutbytte og viser en positiv lineær sammenheng. Foreldrenes utdanningsnivå, både hos mor og far, er positivt assosiert med læringsutbytte. Jenter har en tendens til å ha litt høyere læringsutbytte enn gutter, mens alder (klassetrinn) ikke har noen samvariasjon med læringsutbytte. Funnene i denne studien støtter slik antakelsen om at læringsutbytte har en positiv lineær sammenheng med fysisk aktivitet hos elever i ungdomsalder. En mulig forklaring på dette forholdet kan være at ulike sosiale erfaringer på bakgrunn av kapitalmengde og ressurser skaper ulik habitus og smak hos mennesker. Dette ser ut til å kunne enten hemme eller fremme elevenes læringsutbytte. Blant annet ved at noen er mer fysisk aktive enn andre og dette kan gi de fortrinn i fysiologiske mekanismer som er positivt assosiert med læring, og det kan resulterer i høyere læringsutbytte hos de elevene. Helhetsperspektivet illustrerer et bilde av at blant annet ulikhetsdimensjoner som kulturell, økonomisk og sosial kapital er å betrakte som faktorer som spiller en rolle for elevers læringsutbytte og tilgangen ulike mennesker har til fysisk aktivitet. For at alle elevene skal ha lik mulighet og tilgang til fysisk aktivitet, og slik kunne øke læringsutbytte kan det se ut til at skolen er et viktig felt. Økt fysisk aktivitet i skolen kan gi flere muligheten til å møte et rikere repertoar av fysisk aktivitet og idrett. Skolen burde jobbe med å skape bevegelsesglede hos alle elever for å fremme både læringsutbytte og helsen.

The aim of this master's thesis was to examine the association between academic achievement and physical activity in adolescents, and investigates what could explain this relationship. This is done by studying how cultural, social and economic factors, based on capital and further physiological mechanisms through habitus can influence academic achievement among students. A cross-sectional survey based on data from «Ungdata» has been performed. Subjective measurements have been used. The participants of the study is 1917 adolescents (969 boys and 948 girls) from Norway. The analyzes have been carried out with Stata version 14.1. A multiple linear regression analysis has been performed. In this study, the regression coefficient (B coefficient), standard error and t-values are given in the regression model. The results show that physical activity has a statistically significant positive relationship with academic achievement. Sports participation varies according to academic achievement based on the level of physical activity. However, there was no correlation between academic achievement and screen time, neither for academic achievement and homework. In terms of reading books, however, there was a positive correlation with academic achievement. Physical health problems show no significant contexts, but for mental health problems statistically significant second-order equation were found showing an inverse U-curve. School problems report that to more school problems, to lower academic achievement. School satisfaction is part of an interaction with socioeconomic status and shows different effects on school satisfaction’s relation to academic achievement. Parents 'involvement and interest in school seemed to be important for the students' academic achievement and show a positive linear context. The parents' educational level, both in mother and father, is positively associated with academic achievement. Girls tend to have slightly higher academic achievement than boys, while age (grade level) does not have a coherence with academic achievement. The findings in this study support the assumption that physical activity has a positive connection with academic achievement among students. One possible explanation for this relationship may be that different experiences based on capital and resources create different habitus and tastes in humans. This appears to be able to either inhibit or promote the students' academic achievement. Among other things, some are more physically active than others and this can give them the advantage of physiological mechanisms that are positively associated with learning, and this can result in higher academic achievement for those students. The overall perspective illustrates an image of, among other things, inequality dimensions such as cultural, economic and social capital being considered as factors that play a role in the academic achievement of students and the approaches of different people to physical activity. In order for all students to have equal opportunity and access to physical activity, and this could increase academic achievement, school appears to be an important field. Increased physical activity in school can provide more opportunity to meet many types of physical activity and sports. The school should work to promote academic achievement and health.