«Ser du ikke det jeg ser?» Uenigheter i beslutningsprosessen om begrensning av livsforlengende behandling

Abstract

Bakgrunn: Overbehandling av pasienter i livets sluttfase foregår i sykehus og sykehjem i dag. Dette medfører uenigheter i beslutningsteamet i beslutningsprosessen. Formål: Undersøke hvordan vi kan håndterer uenighetene som oppstår i beslutningsteamet ved beslutningsprosessen. Metode: Oppgaven er en litteraturstudie som benytter vitenskapelige forskningsartikler. Søkingen foregikk i databasene Medline ovid, Proquest Health and Medicine, Wiley Online Library og Cinahl. Forskningsresultatene i utvalgte artikler ble kritisk analysert og sammenliknet mot hverandre og teori. Analysen skulle føre frem et svar til vår valgte problemstilling. Resultater: Forskningsresultatene avdekket gjentakende utfordringer som medfører uenigheter mellom beslutningstakerne. Funnene presenteres i syv kategorier: Roller, ansvar og identiteter, kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid, usikkerhet, etikk, verdier og perspektiver, makt og behandlingsiver, kriterier og retningslinjer og kompetanse. Sykepleierens identifisering med pasienten og legens identifisering med de pårørende påvirker profesjonell beslutningstaking. Ulike roller og ansvar hos beslutningstakerne skaper uenigheter på grunn av liten forståelse. Sykepleiernes følelse av å bli ekskludert fra beslutningstakingen, makthierarkier blant beslutningstakerne, og stor behandlingsiver blant enkelte yrkesgrupper er også viktige årsaker. Beslutningsprosessen innebærer samtidig usikkerhet, kompetansemangler og etiske overveielser. Alle overnevnte utfordringer viser seg å skape uenigheter. Mangel på dokumentasjon av pasientstatus og klare retningslinjer har også vist seg å være medvirkende faktorer til at beslutningsprosessen innebærer uenigheter. For å håndtere uenighetene viser resultatene at disse utfordringene må løses. Konklusjon: Bedre tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon mellom beslutningstakerne er hovedfunnet. Det er nødvendig for en forståelse av hverandres verdier, ansvar og perspektiver. Spesifikke samarbeidsstrategier, undervisning om bevisst kommunikasjon og debrifing bør benyttes. Bedret pasientdokumentasjon, utvikling av kriterier og retningslinjer for beslutning og opprettelse av utdanningsprogrammer vil kunne forebygge at uenigheter oppstår. Bruken av klinisk etiske komiteer vektlegges til slutt som en viktig ressurs.

Backround: Over-treatment of patients in end-of-life care takes place in hospitals and nursing homes today. This causes disagreements in the decision-making process. Purpose: Examine how to handle the disagreements that arise in the decision-making process. Method: The study is a literature study that utilizes scientific research articles. The search was conducted in the databases Medline, Proquest Health and Medicine, Wiley Online Library and Cinahl. The articles were critically analyzed and compared to each other and theory. The analysis should lead to an answer to our chosen problem. Results: The results reveal repeated challenges that cause disagreements between the decision-makers. The findings are present in seven categories: Roles, responsibilities and identity, communication and interdisciplinary cooperation, uncertainty, ethics, values and perspectives, power and eager to treat, criteria and guidelines, and competence. The nurse´s identification with the patient and the physician´s identification with the relatives affects professional decision-making. Various roles and responsibilities create disagreements due to lack of understanding. Nurses being excluded from the decision-making, power and eagerness to treat among certain groups also have an impact. At the same time, the decision-making process involves uncertainty, shortcoming in skills and ethical considerations. Lack of patient status documentation and insufficient guidelines have also proven to be contributing to disagreements. To handle them, the results show that all of these challenges must be solved. Conclusion: Better interdisciplinary cooperation and communication are the main finding. It is necessary for an understanding of each other´s values, responsibilities and perspectives. Specific cooperation strategies, teaching on conscious communication and debriefing should be used. Same as improved patient documentation and development of education programs. The preparation of clear guidelines and criteria for the decision-making process are also mentioned as methods. The use of clinical ethical committees is emphasized as an important resource.