Simulering i sykepleierutdannelsen
Abstract
Hensikt. Studiet belyser viktigheten av simulering med tanke på de ikke tekniske ferdighetene. Fokuset er rettet mot fem viktige temaer innen simulering; kommunikasjon, ikke-tekniske ferdigheter, tverrfaglig teamarbeid, pasientsikkerhet og refleksjon. Formålet var å se nytteeffekten av simulering i sykepleierutdannelsen og dens overføringsverdi til profesjon i kommende yrke. Metode. Litteraturstudie med kvalitativ metode. Det ble søkt i ulike databaser og åtte resultats artikler ble benyttet etter egne inklusjons- og eksklusjonskriterier. Artiklene ble analysert og vurdert etter gitte kriterier, samt kontrollert opp mot NSD (Norsk Senter for Forskningsdata). I tillegg benyttet vi teoretikere, relevant fagstoff og forskningspublikasjoner i studiet. Resultat. Benyttelse av simulering gir en positiv gevinst når det gjelder overgangen fra student til yrkesaktiv profesjon, men forskning kan ikke entydig dokumentere økt kunnskap i klinisk praksis. Kommunikasjon mellom profesjoner er essensielt i et tverrfaglig miljø, og bidrar til økt pasientsikkerhet. Bruk av kommunikasjonsverktøy, eksempelvis SBAR og læringsmetoder som Team STEPPS ved simulering viser forbedret tverrfaglig samarbeid, sikrere pasientbehandling og korrekt og målrettet kommunikasjon. Brifing og debrifing ved simulering i trygge tilrettelagte miljøer fremmer fagutvikling og økte kliniske evner, samt studentenes selvtillit. Tverrprofesjonell simulering bidrar blant annet til å redusere hierarkiet og gir en bedre innsikt i hverandres fagfelt. Konklusjon. Studien viser nytteverdi av simulering innen ikke-tekniske ferdigheter, som kommunikasjon, samarbeid og refleksjon, dette fremmer pasientsikkerhet. Det belyses også at studentene er avhengige av kompetente og oppdaterte veiledere, samt gode læringsmiljøer for å fremme god fagutvikling. Purpose. The study enlightens the importance of the simulation in thought of the technical skills. The five more important themes when it comes to simulation are; communication, non-technical skills, interdisciplinary teamwork, patient safety and reflection. The purpose was to see the utility effect of the simulation in nursing education and it’s transfer value to profession in future profession. Method. Literature study with qualitative method. It was searched in different databases and eight result articles was used after own inclusion- and exclusion criteria. The articles was analysed and considered after given criteria, as well as controlled up against NSD. In addition, we used theorists, relevant subject matter and research publications in the study. Result. The use of simulation gives a positive gain back when it comes to the transition from student to professional activity, but research can not unambiguously document given knowledge in clinical practice. Communication between professions are essentially in an interdisciplinary environment and contributes to better patient safety. The use of communication tools, for example SBAR and learning methods as Team-STEPPS by simulations shows greater interdisciplinary cooperation, and safer patient care, correct and targeted communication. Briefing and debriefing by simulation in well organized environments, promoting professional development and increased clinical skills, as well as student confidence. Cross-professional simulation helps for example to reduce the hierarchy and gives a better insight into each other’s field of expertise. Conclusion. The study shows a usefulness of simulation I non-technical skills, such as communication, collaboration and reflection, which promotes patient safety. It is also highlighted that the students rely on competent and up to date supervisors, as well as good learning environments to promote good academic development.