Ergoterapeuters kompetanse og arbeidsinkludering for personer med fysisk funksjonsnedsettelse

Abstract

Bakgrunn: Personer med nedsatt funksjonsevne står i større grad utenfor arbeidslivet enn befolkningen for øvrig. Disse personene kan møte på utfordringer med å få jobbtilbud og beholde arbeidet. Arbeid er viktig for økonomisk selvstendighet, mestringsfølelse, struktur i hverdagen, sosialt samvær, identitet og livskvalitet. Målet med denne oppgaven er å undersøke hvordan ergoterapeuter arbeider for å øke arbeidsdeltakelsen blant voksne mellom 18-30 år med fysiske funksjonsnedsettelser. Det er ønskelig å identifisere hvilke utfordringer de opplever i arbeidet og hvilke muligheter som finnes for fremtiden. Metode: Kvalitativ forskningsmetode er blitt benyttet. Det ble gjennomført telefonintervju med seks ergoterapeuter ved bruk av en semistrukturert intervjuguide. Kvalitativ innholdsanalyse ble benyttet som dataanalyse. Resultat: Ergoterapeutene har stort fokus på å være løsningsorienterte og se mulighetene fremfor begrensningene. Ergoterapeutene må mestre balansegangen mellom å ha stort pågangsmot, og samtidig ha realistiske og positive holdninger. Kartlegging er nødvendig for å avdekke tilretteleggingsbehov og muligheter i arbeid. Intervensjoner er rådgivning og veiledning, gradering av arbeidsoppgaver og arbeidstid, jobbrettet aktivitet, fysisk tilrettelegging og hjelpemiddelformidling. Ergoterapeutene er avhengig av å ha gode kommunikasjonsferdigheter og evne til relasjonsbygging og konfliktdemping. Tverrfaglig samarbeid er virkningsfullt. Utfordringer kan være dårlig selvfølelse blant brukerne, sammensatte problemstillinger, brukere som ikke er ferdig utredet for sine helseutfordringer og varierende oppfølgingsbehov. Konklusjon: Ergoterapeuter påvirker arbeidsdeltakelsen hos personer med fysiske funksjonsnedsettelser gjennom fokus på hele mennesket og muliggjørende ferdigheter. Informantene mener at mulighetsrommet for ergoterapi er stort. Det er muligheter for at ergoterapeuter passer i flere ulike roller og kan utvide sine arbeidsområder om de synliggjør sine nøkkelferdigheter og kjernekompetanse.

Purpose: People with physical disabilities is at greater risk of standing outside the work life than the rest of the population. Work is important to achieve economic independence, and can create positive effects towards an individual's life. By being a part of the worklife, they're more likely to experience a meaning in life, structure, social connections and stronger identity. The purpose of this thesis is to examine how occupational therapists (OTs) use their abilities to increase work participation among adults between 18-30 years with physical disability. Methods: A qualitative research method was used. Phone interviews with six OTs was conducted. A qualitative content analysis was used as data analysis. Results: OTs can contribute in several areas by seeing solutions and possibilities before limitations. OTs must balance the challenge of having a realistic and positive attitude in their meeting with clients, employers, other professions etc. Interventions is counselling and guidance, grading tasks and working hours, vocational activity, physical facilitation in the workplace and implementation of various aids. OTs depend on having skills in communication, the ability to create good relations and conflict management. Interdisciplinary collaboration is shown to be effective. Challenges OTs meet on a daily basis is poor self-feeling among their clients, complex issues and various needs of follow-up. Having too many collaborators, bad attitudes and ignorance within the companies is a challenge. Conclusions: OTs contribute to enable work participation among persons with physical disabilities by focusing on the entire human and promote people's abilities. The informants points out that there are possibilities for OTs in the future. It is a profession that can attend in different roles if they promote their skills and core assumptions.