Likestilling i integreringspolitikken – 'Ulikestilt' eller 'norsk'? En studie av likestillingsbegrepet og forestillinger om ‘innvandrere’ i norske partiprogrammers innvandrings- og integreringspolitikk fra 2013–2017 og 2017–2021

Abstract

I denne oppgaven analyserer jeg likestillingsbegrepet slik det fremkommer i innvandrings- og integreringspolitikken i de norske stortingspartienes partiprogram fra 2013–2017 og 2017–2021. Problemstillingen er tredelt: Hvordan forstås 'likestilling' i de norske stortingspartienes innvandrings- og integreringspolitikk? Hvilke forestillinger om innvandrede konstrueres som effekt av partienes likestillingsforståelser i innvandrings- og integreringspolitikken? Og hvilke mulige konsekvenser kan dette ha for likhet og ulikhet?

Jeg begynner med å redegjøre for utviklingen av likestillingsbegrepet og likestilling som del av den norske selvforståelsen i møte med ‘de andre’, samt forskning på krysningspunktene mellom likestilling, innvandring og ‘det norske’. Jeg bruker Carol Lee Bacchis diskursanalyse – “Hva representeres problemet som?”-perspektivet – til å studere hvordan partiene forstår ‘likestilling’ i kontekst av sin innvandrings- og integreringspolitikk. Jeg finner tre dominerende forståelser: likestilling forstått som (1) verdi, (2) rettighet og (3) plikt.

Videre viser min analyse at ‘innvandrere’, og ’innvandrerkvinner’ spesielt, konstrueres som ‘ulikestilte’ idet de forstås som arbeidsledige og undertrykte. Jeg benytter meg av Drude Dahlerups begrepspar likhet-forskjell, Nancy Frasers prinsipper for rettferdighet og Avtar Brah minoriseringsbegrep for å studere hvilke mulige konsekvenser partienes forestillinger av innvandrede kan ha for likhet og ulikhet, og finner at det reproduseres ontologiske antakelser om hvem innvandrede er og at innvandrede forstås som ulikestilte på bakgrunn av iboende kulturelle egenskaper. Partiene skaper ikke rom for alternative forståelser av likestillingsbegrepet, og gir ikke innvandrede annen mulighet enn å tilegne seg verdien likestilling for å kunne bli ‘norsk’. Partiene fryser dermed innvandrede fast i en minoritetsposisjon, og reproduserer de samme forestillingene som de ønsker å kritisere: ‘den ulikestilte innvandreren’.