EPDS setter mors psykiske helse på dagsordenen

Abstract

Dette prosjektet ble utarbeidet med bakgrunn i de negative konsekvensene av en uoppdaget barseldepresjon og Trondheim kommunes implementering av Edinburgh Postnatal Depression Scale (EPDS) som rutine i sin plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen. Det ble gjennomført intervjuer med åtte helsesøstre for å undersøke hvordan de opplever å bruke EPDS som verktøy i kartleggingen av nedstemthet hos nybakte mødre. Intervjuene resulterte i et rikt datamateriale. Tematisk analyse ble anvendt på datamaterialet, dette førte frem til fem sentrale funn. Disse fem funnene var helsesøstrenes opplevelse av at EPDS setter mors psykiske helse på dagsordenen, at det skjer en ufarliggjøring gjennom at ”alle får det”, at EPDS fanger opp det magefølelsen ikke gjør, at magefølelsen brukes som et tilleggsverktøy i EPDS-kartleggingen og vurdering av cut-off, og at kartleggingen bevisstgjør både mor og helsesøster. Disse resultatene kan bidra til en forståelse av EPDS som et verdifullt verktøy i forebygging av vansker hos både mor og barn.