| dc.description.abstract | Menneskeskapte klimaendringer hevdes å være en stadig større eksistensiell trussel for våre samfunn. Likevel viser spørreundersøkelser at interessen for klimasaken avtar i Norge og andre land. Denne studien undersøker hvorvidt psykologiske forsvarsmekanismer kan forklare den synkende interessen for klimasaken. Forsvarsmekanismer viser til hvordan mennesker ubevisst justerer sine kognisjoner for å unngå ubehagelige emosjoner som angst eller skyld. 27 personer ønsket å delta i min undersøkelse og ble bedt om å fylle ut en survey jeg hadde laget på nettet. Basert på surveysvarene ble tre personer valgt ut, som ble dybdeintervjuet to ganger hver. Første intervjurunde baserte seg på fri assosiasjon, og andre intervjurunde var en dialog basert på mine observasjoner og hypoteser fra første intervju. Dataene ble analysert med psykoanalytisk kvalitativ forskningsmetode. Resultatene viser at klimaendringer oppleves som en trussel som vekker følelser som angst, sorg og skyld. Disse følelsene ble i flere tilfeller håndtert ved hjelp av forsvarsmekanismer som benektelse, splitting, projeksjon og sublimering. En ny klimakommunikasjon må ta utgangspunkt i at klimaendringer er en eksistensiell trussel som vekker emosjonelt ubehag, og derfor må den inkludere kunnskap om forsvarsmekanismer. | nb_NO |
