Depresjon, depressiv ruminering og eksekutive funksjoner

Abstract

Depresjon er en svært utbredt psykisk lidelse. I dag er depresjon et av de største helseproblemene vi har. Likevel er kunnskap om den psykiske lidelsen mangelfull når det gjelder å forstå hvorfor den oppstår, hva som gjør at lidelsen vedvarer, samt hvorfor den ofte kommer tilbake etter å ha vært i remisjon. Bygget på det teoretiske grunnlaget om depressiv ruminering som ble gjort av Susan Nolen-Hoeksema og kolleger, hvor rumineringsatferd anses å være en mulig sårbarhetsfaktor i utvikling og opprettholdelse av depressive lidelser, har nå nyere forskning rettet oppmerksomheten mot at ruminering kan være en mulig transdiagnostisk faktor for komorbide lidelser som ofte oppstår sammen med depresjon, deriblant angstlidelser. Videre finnes evidens for at eksekutive dysfunksjoner er den kognitive svekkelsen som oftest er dokumentert blant psykiske lidelser, inkludert depresjon. Dette gjør det interessant å se på i hvilken grad ruminering hos deprimerte mennesker påvirker eksekutive funksjoner, i tillegg til hvilke behandlingstilbud som finnes i dag som retter seg mot maladaptiv rumineringsatferd. Hensikten med denne litteraturstudien er å vurdere evidens for at depressiv ruminering er en sentral faktor i depressive lidelser, i tillegg til å vurdere ruminering sin rolle som mulig mediator mellom depresjon og svekkede eksekutive funksjoner. Deretter skisseres og vurderes en oversikt over mulige behandlingsformer som målrettet fokuserer på reduksjon av rumineringsatferd, samt hvordan disse behandlingsformene kan påvirke dysfunksjonelle eksekutive funksjoner. Kliniske intervensjoner som sikter mot å redusere rumineringsatferd viser seg å være effektive i behandling av depresjon, i tillegg til å redusere risikoen for depressive tilbakefall. Jeg argumenterer for at depressiv ruminering er en sentral komponent i depressive lidelser, og en mulig fungerende mediator mellom depressive lidelser og dysfunksjonell eksekutive fungering.