| dc.description.abstract | Radikalisering og voldelig ekstremisme er komplekse, globale fenomener, og en trussel for store deler av verden. Det kan derfor sies å være en høyst aktuell prioritering med hensyn til forebygging, avdekking og bekjempelse for forskere, myndigheter og ikke minst samfunnet generelt, hvor jeg anser det som avgjørende å arbeide med denne problematikken på tvers av ulike fagområder. Nettopp på grunn av fenomenenes aktualitet, og viktigheten av å håndtere dette på en helhetlig og hensiktsmessig måte, har jeg valgt å ta for meg disse fenomenene i mitt masteroppgaveprosjekt. Formålet med studien var å undersøke tre ansattes erfaringer og tanker rundt sitt arbeid med forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Trondheim, innenfor sine respektive fagområder. Fenomenene ble undersøkt ved bruk av det sosialkonstruktivistiske perspektivet innenfor metoden grounded theory. I den forbindelse ble det foretatt semi-strukturerte intervju med tre personer som jobber aktivt på den forebyggende fronten, alle med forskjellige sentrale stillinger tilknyttet dette. Resultatene viser til et særlig fokus på radikaliseringsprosessen, altså hvordan individer i denne prosessen kan møtes, og hvordan det kan forebygges at personer havner der. Begrepet kommunikasjon ble identifisert som kjernekategori, med tre tilhørende hovedkategorier. Den første, «eksponering av tanker», omhandler viktigheten og effekten av at mennesker har mulighet til å dele tanker og frustrasjon. Denne består av konseptene dialog med enkeltindivider og deltakelse i samfunnet. Den andre hovedkategorien, «utveksling av fenomenkunnskap», handler om viktigheten av at både de som jobber på dette feltet, samt generelle tjenesteapparat og befolkning, er klar over hva som kan være bekymringsverdig. Forskjellige syn på hva som kan virke forebyggende og hva som kan fremme radikalisering og voldelig ekstremisme, samt hva som kan kjennetegne individer i radikaliseringsprosessen, er derfor sentralt ved utveksling av fenomenkunnskap. Denne kategorien består derfor av konseptene verdensanskuelse, tilhørighet og utenforskap. Den siste hovedkategorien, «kulturkompetanse», skildrer hvor betydningsfullt det er at både tjenesteapparater og befolkning innehar nok kulturkompetanse. Mangel på dette kan bidra til uheldige relasjoner og situasjoner, som igjen kan frembringe mer ekstreme negative utfall. Denne består av konseptene relasjonsbygging og bevisstgjøring rundt forskjeller i måter å tenke og leve på. Den genererte, teoretiske modellen argumenterer for at radikalisering forekommer i den private sfære på bakgrunn av forskjellige former for opplevd utenforskap. Videre viser modellen at et forebyggende fokus rettet mot bevisstgjøring, både hos storsamfunnet og i den private sfæren, vil virke hensiktsmessig i målet om å forene det marginaliserte fellesskapet med storsamfunnet, og dermed også i målet om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme. | nb_NO |
