A chaîne opératoire analysis of the early Mesolithic site Mohalsen-I, Vega
Master thesis
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2503382Utgivelsesdato
2017Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Den tidlige mesolittiske boplassen Mohalsen-I på Vega, datert til ca. 10 700 - 10 500 cal. BP., er en av få kjente preboreale steder som er funnet langs Helgelandskysten i Nord-Norge. Boplassen har vært gjenstand for to utgravninger med ca 40 år mellomrom; en i 1974 og en i 2012-2013. Begge utgravingene ble utført på grunn av erosjon og sanddrift som følge av kraftig vind.
Steinalderen har ofte vært gjenstand for typologiske og morfologiske studier hvor svært lite vekt er lagt på de teknologiske aspektene ved materialet, dette er også tilfelle for steder langs vestkysten av Norge, og spesielt i den nordlige regionen. Formålet med denne studien er å undersøke de teknologiske aspektene på en tidligmesolittisk boplass ved å anvende en chaîne opératoire tilnærming til materialet, og dermed forsøke å avsløre utnyttelsen av boplassen i form av aktiviteter, hvor ofte området ble besøkt og varigheten av besøket. I tillegg er det på et "makro"-analytisk nivå også interessant å undersøke hvordan boplassen kan forstås i forhold til sin samtid, mens det er på en "mikro"-analytisk nivå ville være interessant å se om det er mulig å forstå menneskene som besøkte og brukte området for mer enn 10 000 år siden gjennom det littiske materialet de la igjen. Et ytterligere mål er også å undersøke hvor stor forskjell det er på analysene utført på materiale fra to svært forskjellige utgravningsmetoder.
Analysene viste at boplassen hadde blitt besøkt minst to ganger, men at bebsøket ikke hadde vært på eksakte samme sted. Den var likelvel muligens besøkt av samme familiegruppe. To aktivitetssoner kunne ses på begge områder av boplassen, men det er usikkerhet om aktivitetessonene på den østlige delen av området var et resultat av det samme besøket eller ikke. Analysene avslørte også at en omfattende mengde ulike aktiviteter var utført i sonene, noe som indikerer at stedet var et flerbruks-boligområde i motsetning til et for eksempel et område der kun slakting og partering av dyr hadde funnet sted.
De to utgravingene hadde for det meste vært fokusert på et av de to separate aktivitetssområdene hver, noe som gjorde at det var enklere å sammenligne informasjonen fra de to forskjellige utgravningsmetodene enn hvis utgravingene hadde ført til mer blanding av materialet fra de to forskjellige besøkene. Analysene viste at utgravninger av steinalderboplasser må utføres på en slik måte at det er svært liten tvil om hvor de forskjellige gjenstandene ble oppdaget, både horisontalt så vel som vertikalt.
The Early Mesolithic site Mohalsen-I on Vega, radiocarbon dated to about 10 700 – 10 500 cal. BP., is one of a few known Preboreal sites discovered along the coast of Helgeland in northern Norway. The site has been the subject of two excavations approximately 40 years apart; 1974 and 2012-2013. Both excavations were conducted due to erosion and sand drift
resulting from heavy winds.
Stone Age sites have often been the subject of typological and morphological studies where very little emphasis has been placed on the technological aspects of the material, this is also true for sites along the western coast of Norway, and especially the northern region.
The purpose of this study is to investigate the technological aspects of an Early Mesolithic site by applying the chaîne opératoire approach to the material, thus attempting to reveal the utilisation of the site in terms of activities, how often it was visited and the duration for which it was occupied. In addition, on a “macro” analytical level it is also interesting to examine how the site can be understood in relation to its contemporary age, while on a “micro” analytical level it would be interesting to see if it is possible to understand the people that visited and occupied the site more than 10 000 years ago through the trace material that they left behind. An additional goal is to also examine how much difference exists between the analyses
conducted on material from two very different excavation methods.
The analyses revealed that the site had been visited at least twice, however not in the exact same place, but perhaps by the same family group that visited it twice. Two activity zones could be seen on both parts of the site, however, there is uncertainty to whether the activity zones on the eastern part of the site were a result of the same visit or not. The analyses also
revealed an extensive amount of different activities conducted in the zones, indicating that the site was a multipurpose residential site as opposed to a butchering site for example.
The excavations were for the most part divided between the two separate areas that revealed the different visits, thus making a comparison between the obtainable information from two distinct excavation methods easier than if the excavations had merged their inventories. The analyses revealed that excavations of Stone Age sites must be conducted in such a manner that there is very little doubt as to where the various artefacts were discovered, both horizontally as well as vertically.