| dc.description.abstract | Kulturarv og kulturminner har primært vært nasjonalstatens ansvar. Det ser man i Norden med institusjoner som riksantikvarer og kulturråd. Samtidig finnes det transnasjonale og overnasjonale bevegelser med interesse for kulturarv. I Norden ser man dette i den panskandinaviske bevegelse som sto sterkt på 1800-tallet. I dag fokuserer flere overnasjonale organisasjoner og institusjoner på kulturarv, f.eks. FN som fremmer arbeidet med kulturarv gjennom UNESCO, og EU med sitt «Europa-året for kulturarv 2018» med formål å få flere til å oppdage og engasjere seg i Europas kulturarv og derved styrke tilhørigheten til et europeisk fellesskap. Det ser likevel ut til at transnasjonale regionale bevegelser i liten grad gjør bruk av kulturarv og kulturminner. Hva kan dette skyldes?
Jeg har hatt som mål å belyse følgene: På hvilken måte formes og påvirkes bruken av kulturarv i forhold til en transnasjonal regionalistisk målsetning? Dette har jeg gjort ved å se på en case om Nordiska museet i Stockholm. Museets historie fra grunnleggelsen av Skandinaviska-etnografiska samlingen i 1872 frem til museet flyttet inn i sitt nye bygg på Leijonslæten på Djurgården i Stockholm i 1907 viser endringer i pan-skandinavismens kulturarvsbruk, popularitet og forankring. Museets grunnlegger Artur Hazelius’ liv og virke ved museet sammenfaller med den sene pan-skandinavismen; den kulturelle panskandinavismen. Han illustrerer hvordan pan-skandinavismen måtte forhandle med nasjonalstaten for å få gjennomslag for å plassere kulturarven i en narrativ som både tekket nasjonalstaten og vitnet om en pan-skandinavisk bevegelse. Dermed ble Nordiska museet under Artur Hazelius’ ledelse et sted som både inkorporerte pan-skandinavisk narrativet om kulturarv, så vel som en nasjonal narrativ.
Artur Hazelius’ død i 1901 utløste en konflikt ved museet som er kjent som installasjonskonflikten. Striden sto mellom tradisjonalistene, som ønsket å fortsette den doble visjonen til Artur Hazelius, og modernistene som ønsket å fremme en moderne vitenskapelig narrativ for museet. Denne moderne narrativ hadde ikke rom for pan-skandinavismen og var et ledd i forsvenskningen av Nordiska museet. Ved forsvenskningen av museet mistet panskandinavismen sin eneste leverandør av kulturarv. Dermed mistet bevegelsen muligheten til å benytte nasjonal kulturarv i et transnasjonalt regionalt perspektiv. I dag er museet et svensk nasjonalmuseum, men har igjen åpnet for Artur Hazelius’ pan-skandinaviske fortid.
VI
Pan-skandinavismen ved Nordiska museet er en god illustrasjon på utfordringene ved kulturarv som transnasjonale regionalismebevegelser møter. Det er liten bruk av kulturarv, og da spesielt materiell kulturarv i slike bevegelser. Uten en statlig nasjonal godkjennelse til å bruke den nasjonale kulturarv eller kulturarv innen nasjonalstatens geografiske område kan ikke transnasjonale regionale bevegelser bruke kulturarven. Nordiska museet er det eneste museet som har vist tendenser til å ivareta en regional kulturarv. Derfor har det vært viktig å undersøke museet i et transnasjonalt regionalt perspektiv, og da spesielt diskursen i installasjonskonflikten.
The matter of cultural heritage has primarily been the responsibility of the nations. This can be seen in the Nordic countries with institutions like riksantikar (official cultural heritage boards) and kulturråd (arts councils). At the same time there are movements that cross the borders of national states that may have an interest in cultural heritage. In the Nordic countries the Pan–Scandinavian movement was strong in the 19th century and could as a movement, be interested in the use of cultural heritage. Today, some supra- and transnational organizations and institutions are engaged in enhancing cultural heritage. Among other, the UN promotes such activities through UNESCO, while the EU currently promotes “The European Year of Cultural Heritage 2018” which aims at enabling more people to discover and engage with Europe's cultural heritage, and to reinforce a sense of belonging to a common European space. However, it seems like many transnational movements rarely use cultural heritage. Why?
It has been my aim to throw light on the following question: In what way is the use of cultural heritage shaped and influenced in relation to a transnational regionalist objective? I have done this by looking at a case about “Nordiska museet” (the Nordic Museum) in Sweden. The history of the museum from the foundation of its predecessor “Skandinaviska-etnografiska samlingen” (the Scandinavian Ethnographic Collection) in 1872 until the museum moved into its new location at Leijonslæten at Djurgården in Stockholm in 1907 shows changes in the Pan-Scandinavian cultural heritage, usage, popularity and foundation. The founder of the museum was Artur Hazelius and his life and work at the museum coincides with late PanScandianavianism which centred on cultural aspects and heritage. He illustrates how PanScandianavianism had to negotiate with the national state in order to get permission to place the cultural heritage in a narrative that both covered the national state and the PanScandinavian movement. Thus, the “Nordiska Museum” under Artur Hazelius´s leadership became a place that both incorporated Pan-Scandinavian narrativity about cultural heritage as well as a national narrativity.
Arthur Hazelius´s death in 1901 triggered a conflict with the museum known as the installation conflict between traditionalists who wanted to continue the dual vision of Arthur Hazelius, and the modernists who wanted to promote a modern scientific narrativity for the museum. This modern narrativity did not allow room for pan-Scandinavianism and was part
IV
of the swedification of the Nordic Museum. Thru the swedification of the museum, PanScandinavianism lost its only supplier of cultural heritage. Thus, the movement lost the opportunity to use national cultural heritage in a transnational regional perspective. Today the museum is a Swedish national museum, but with time it has again opened Artur Hazelius´ Pan-Scandinavian past.
Pan-Scandinavianism at the Nordic Museum is a good analogy about the challenges of cultural heritage for transnational regionalism. Cultural heritage and especially material cultural heritage are rarely used in transnational regionalism. Without an approval from the national state transnational regionalism movement can’t use the national heritage or cultural heritage within the national territory. The Nordic Museum is the only museum that has shown tendencies towards this. It is therefore important to investigate the museum in a transnational regionalist perspective, especially in the discourse of the installation conflict. | nb_NO |
