Enhetsakten – et vendepunkt for norsk EF-tilpasning? En kvalitativ og komparativ analyse av norsk europapolitikk

Abstract

Siden andre verdenskrig har Europa gått gjennom store endringer på mange områder – politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. Den organisasjon som kanskje har bidratt sterkest til europeisk utvikling, samarbeid og integrasjon i denne perioden, er Den europeiske union (EU). EU er den sentrale organisasjonen i den europeiske integrasjonen som har pågått fra 1950-tallet og fram til i dag. I tilknytning til organisasjonen nevnes ofte to elementer: fred og økonomi.

I organisasjonens levetid har det blitt opprettholdt fred mellom medlemslandene, noe som også var et sentralt mål bak etableringen av dens første forløper i 1952. For dette ble EU i 2012 tildelt Nobels fredspris. Den europeiske integrasjonen trekkes av forskere også fram som sentral for hvordan Europas økonomiske utvikling har vært i perioden, som har vært preget av sterkere økonomisk vekst enn tidligere perioder. Organisasjonen har gjennom sitt arbeid endret det europeiske samfunnet gjennom blant annet felles lovreguleringer, et tett integrert marked, og de fire friheter. Dette har vært blant organisasjonens bidrag til Europas økonomiske utvikling i perioden.

I Norge har spørsmål om tilknytning og tilpasning til den europeiske integrasjonen vakt stor politisk uenighet. Norge har vært formelt tilknyttet den europeiske integrasjonen siden 1973 gjennom en frihandelsavtale for industrivarer. Frihandelsavtalen innledet en gradvis mer omfattende økonomisk integrasjon mellom Norge og EF, og siden med EU gjennom EØS-avtalen. Norge står samtidig utenfor den politiske delen av den europeiske integrasjonen. I denne masteroppgaven undersøkes dette forholdet nærmere, med vekt på Norges ønske om tilpasning til EF etter Single European Act fra 1986 (på norsk omtalt som Den europeiske enhetsakt, i denne oppgave heretter Enhetsakten). Tidligere forskning har vist at den norske diskusjonen om EF-spørsmål endret seg på slutten av 1980-tallet. I denne oppgaven vil det derfor søkes å identifisere om Enhetsakten kan betraktes som et vendepunkt for norsk EF-tilpasning, hvordan norsk europapolitikk utviklet seg i perioden etter at Enhetsakten ble vedtatt og drøfte i hvilken grad dette kan knyttes til Enhetsakten.

Oppgaven peker på at Enhetsakten bidro til en revitalisering av norsk europapolitikk på slutten av 1980-tallet, og at Enhetsakten bidro til at Norges regjering signaliserte et ønske om sterkere tilpasning til EF som følge av utviklingen av det indre marked, tettere forsknings- og utviklingssamarbeid, og en felles utenrikspolitikk.