| dc.description.abstract | Formålet med oppgaven er å dokumentere og sammenstille erfaringer fra ordningen med konseptvalgutredninger i Oslo for skolebygg og bidra til videreutvikling av KVU-metodikken og forbedre tidligfasevurderingene. Tre forskningsspørsmål er stilt:
• Sikrer ordningen at det er de rette prosjektene som bygges ut?
• Har ordningen resultert i gode grunnlag for politiske beslutninger, og godtgjøres gjennomførbarhet?
• Bidrar ordningen til at færre prosjektere sprekker på tid og kostnad?
Spørsmålene besvares gjennom en etterevaluering basert på kvantitative undersøkelser.
Gjennomgangen tyder på at ordningen fungerer godt; det er funnet løsninger på det behovet som ble meldt i 2010. På grunnskolenivå er dette løst uten mye bruk av midlertidige løsninger. Selv i tett utbyde områder har en lyktes i å finne løsninger, takket være en kombinasjon av flere strategier og tiltakstyper. Analysen viser at det i 2012-22 var rimelig godt samsvar mellom anbefalingen i konseptvalgutredningene, den påfølgende kvalitetssikringen og at et stort flertall av prosjektene som ble fremmet fikk tilslutning ved behandling i bystyret. Analysen viser at en treffer godt med tidsestimatene i flertallet av prosjektene, men at dette varierer avhengig av om prosjektene er nybygg, utvidelser, ombygging eller omstrukturering. Analysen viser også godt treff i kostnadsestimatene i flertallet av prosjektene når disse korrigeres for lav bruttonettofaktor og tilleggsfunksjoner. Også her varierer treffsikkerheten mellom tiltakstypene.
Analysen viser at det gjerne tar fem til seks år å kjøpe tomt, regulere og bygge ny skole. I lys av dette bør planhorisonten utvides. Alternativt bør skolebehovsplanen og utredningene suppleres med en del som tar for seg behov for strategisk tomtekjøp i samarbeid med andre etater i kommunen. Utdanningsetaten med fremskrivninger som bare dekker en 10-års periode klarer ikke å dokumentere dette behovet alene. | |
