| dc.description.abstract | English abstract
Research shows that psychiatric disorders can be identified in preschool age, however little is known about the potential for primary care screening in this age group. Information about the accuracy of the most commonly used screening instruments could serve as an important first step in considering the impact of using such standardized measures in the preschool community population. To date, examinations of child mental health screening has focused on school-aged children and adolescents; however, downward extrapolation of results obtained for older children may not be accurate for preschoolers.
The aim of the thesis was to investigate the classification accuracy of the Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) and the Child Behavior Checklist (CBCL) as compared to preschool psychiatric disorders measured with the parental interview Preschool Age Psychiatric Assessment. Parent and teacher symptom ratings were examined for both instruments, as were SDQ impact scores. By comparing and combining the SDQ and the CBCL we sought to explore the most accurate solution for primary care screening. By using follow-up data at age 6, the accuracy of the SDQ was tested for persistent disorders relative to transient disorders and its ability to discriminate between the two. In all, 845, 1038 and 802 children had usable data in the three studies reported herein. The participating children in the present Trondheim Early Secure Study (TESS) were representative of Norwegian 4- and 6- year-olds.
The results indicate that the accuracy of the SDQ and the CBCL for preschool psychopathology in the community corresponds to screening efficiency for psychiatric disorders among older children and adults and for a range of other medical conditions, in that they strongly discriminate between cases and non-cases. Our results further suggest that parental symptom ratings are the most accurate in detecting cases and discriminating between cases and non-cases. Accuracy is not increased by additional information from teachers and impact ratings. Moreover, detection is not increased by applying a more comprehensive checklist like the CBCL relative to the SDQ, yet, the CBCL significantly adds to the accuracy of the SDQ for emotional disorders. However, whereas non-cases are accurately classified, categorical use of the SDQ and the CBCL produces a large proportion of false positive cases, particularly in low-prevalence samples as the present, where cases are hard to find. Additionally, the SDQ accurately discriminates persistent cases from non-cases, but does not convincingly predict prospective disorders or differentiate between persistent, concurrent and prospective trajectories of disorder.
Norsk sammendrag
Selv om forskning viser at psykiske lidelser kan identifiseres i førskolealder, vet man lite om screening av barn i befolkningen kan bidra til tidlig identifisering av de som er hjelpetrengende. Informasjon om den diagnostiske nøyaktigheten til de mest brukte screeninginstrumentene kan være et viktig første steg for å vurdere om slike standardiserte mål kan brukes blant førskolebarn. Tidligere undersøkelser av screeninginstrumenter for psykiske lidelser hos barn har i all hovedsak fokusert på skolebarn og ungdommer, imidlertid er ikke resultater for eldre barn nødvendigvis gyldige for førskolebarn.
Målet for denne avhandlingen var å undersøke nøyaktigheten til de to mest brukte spørreskjemaene for kartlegging av psykiske vansker hos barn; Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ) og Child Behavior Checklist (CBCL) sett opp mot psykiatriske diagnoser hos førskolebarn målt med foreldreintervjuet Preschool Age Psychiatric Assessment. Symptomskårer fra både foreldre og lærere ble undersøkt for begge screeninginstrumenter, samt SDQ-skåring av vanskenes innvirkning på daglig fungering. For å teste hvilket spørreskjema som best fanget opp de barna som faktisk hadde problemer, sammenlignet og kombinerte vi SDQ og CBCL. Ved å undersøke barna igjen etter 2 år (ved 6 år), testet vi nøyaktigheten av SDQ for barns vedvarende vansker, sammenlignet med forbigående vansker, samt SDQs evne til å skille mellom vedvarende og forbigående vansker. Arbeidene inkludert i denne avhandlingen inneholdt data fra mellom 802 og 1038 barn og var trukket fra den longitudinelle populasjonsstudien Tidlig Trygg i Trondheim. Utvalget var representativt for 4 og 6 åringer i Norge.
Resultatene viser at foreldre mest nøyaktig identifiserer diagnoser hos sine barn sammenlignet med lærere og er bedre til å angi belastninger det medfører for barna. Identifisering av psykiske lidelser i førskolealder økes ikke ved å bruke det langt mer omfattende spørreskjemaet CBCL istedenfor SDQ med ett unntak; CBCL brukt i tillegg til SDQ gir en viss økning i identifisering av emosjonelle lidelser. Videre, mens SDQ diskriminerer godt mellom barn med vedvarende diagnoser og barn uten diagnoser, klarer ikke skjemaet i overbevisende grad å predikere hvilke barn som kan få lidelser i fremtiden eller å skille mellom barn med vedvarende, pågående og fremtidig lidelse. Samlet indikerer resultatene at SDQs og CBCLs diagnostiske nøyaktighet for psykiske lidelser hos førskolebarn tilsvarer nøyaktigheten man har oppnådd ved screening av psykiske lidelser hos eldre barn og voksne samt for et vidt spekter av andre medisinske tilstander, Imidlertid, når terskelverdier settes slik at de med diagnose i rimelig grad oppdages, gir SDQ og CBCL en betydelig andel falske positive, dvs. indikerer diagnose hos barn som ikke har det. Dette er knyttet til at forekomsten av førskolebarn med diagnoser er lav i Norge og dermed vanskelige å finne. SDQ og CBCL kan bidra til tidlig identifisering av psykiske lidelser hos førskolebarn. Imidlertid må det undersøkes hvordan skjemaene påvirker tjenesteyteres vurderinger, barnas utfall og samfunnsutgifter før det kan tas stilling til implementering i førstelinjetjenesten. | nb_NO |
