| dc.description.abstract | Beskrivelse. Denne kvalitative studien utforsker praksis ved samtidig rus- og traumeproblematikk i Tverrfaglig Spesialisert Behandling ved tre rusinstitusjoner i Norge. Studien gir innsikt i den erfaringsbaserte kunnskapen til helsepersonell og ledelse.
Metode. Datainnsamlingen ble gjort gjennom 14 dybdeintervju og 2 fokusgruppeintervju med helsepersonell (psykologer og behandlere/miljøpersonale) og ledelse ved disse tre institusjonene. Det var variasjon hos informantenes faglige bakgrunn, dette for å representere tverrfaglighet som kreves innenfor rusbehandling.. Datamaterialet ble analysert med å bruke metoden Tematisk Analyse. Studien tok et pragmatisk vitenskapsteoretisk standpunkt, da studien utforsker hva som oppleves å fungere i praksis
Resultater. Funnene representeres i en modell med to hovedtemaer, henholdsvis Veien mellom kunnskap og praksis og Mennesket bak rusen, og tilhørende temaer og undertemaer. Det første hovedtemaet omhandler hvilken kunnskap som er utgangspunkt for praksis, hva som kjennetegner praksis, hva som bør regnes for god praksis, og rammebetingelser som er begrensende for god praksis. Det andre hovedtemaet omhandler helsepersonells etiske holdninger, hvordan det former praksis, og dilemmaer som oppstår i møte med pasientene.
Konklusjon. I hovedsak har pasienter i langtidsrusbehandling en bakgrunn med utviklingstraumer, og rusmiddelavhengigheten forstås å være tett knyttet til dette. Denne problemforståelsen er med på å forme praksis. Ut ifra informantenes erfaring anses beste praksis å innebære lengre tidsperspektiv i forhold til behandling, individuell tilpasning og ivaretakelse av brukerperspektivet, relasjonen som et mål og middel, trygge behandlingsrammer og behandlingstilnærminger utover tradisjonell traumebehandling. Retningslinjer og forskning har begrenset nytteverdi for å veilede dagens praksis for en samtidig rus- og traumeproblematikk. | nb_NO |
