Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorLevold, Nora
dc.contributor.authorAntonsen, Marie
dc.date.accessioned2018-02-26T14:42:19Z
dc.date.available2018-02-26T14:42:19Z
dc.date.created2011-05-04T21:34:06Z
dc.date.issued2011
dc.identifier.citationEtikk i praksis. 2011, 5 (1), 97-125.nb_NO
dc.identifier.issn1890-3991
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2487091
dc.description.abstractI Norge har vi hatt kontroverser omkring regulering avhumanmedisinsk bioteknologi siden 1980-tallet. Denneartikkelen analyserer et lite utsnitt av disse reguleringsdebattene,nærmere bestemt kontroversen omkring forskningpå befruktede egg. Med utgangspunkt i skriftlig materialeknyttet til tre reguleringsrunder (1994, 2003/2004 og2008) undersøker vi her hvordan ulike aktører arbeidet forå ramme inn denne kontroversen, bl.a. ved hjelp av ulikevitenskapelige og politiske representasjoner av det befruktedeegget.Vi finner at det i perioden 1987–2007 ble arbeidet medulike innramminger som utgangspunkt for retoriske ogpolitiske strategier: På den ene siden ser vi forsøk på å innrammekontroversen i et risikorammeverk som først ogfremst fokuserte på de potensielle negative sidene vedhumanmedisinsk bioteknologi, og som spesielt vektlarespekten for det ufødte liv. På den andre siden ser vi atman arbeidet med en forventningsinnramming som lahovedvekten på håpet om nye behandlingsregimer foralvorlig syke mennesker.Forbudet mot forskning på befruktede egg som ble vedtatti 1987, ble opprettholdt i 1994 og 2003. Med lovendringeni 2008 fikk vi imidlertid et markant brudd i dennorske lovgivningspraksisen, da forskning på befruktedeegg ble tillatt på visse premisser. Vi argumenterer for at den viktigste årsaken til denne lovendringen var Mehmet-saken, en sak som medførtesåkalte «oversvømmelser» (Callon 1998) i begge innrammingsforsøkenesom er omtalt ovenfor. Mehmet-saken eksponerte samtidig et generelt demokratiskdilemma. Saken illustrerte hvor sårbare lovregler og etiske prinsippkan være for det som for allmennheten fremstår som helt urimelig, og dennesaken etterspør slik sett mer hybride måter å tenke forholdet mellom det universelleog det partikulære, mellom prinsipiell etikk og lekmannsskjønn, mellomfakta og verdier som utgangspunkt for politikkutforming.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNU Open Access Journalsnb_NO
dc.rightsNavngivelse 4.0 Internasjonal*
dc.rights.urihttp://creativecommons.org/licenses/by/4.0/deed.no*
dc.titleEffektive representasjoner? Forventninger til og bekymring for forskning på befruktede eggnb_NO
dc.typeJournal articlenb_NO
dc.typePeer reviewednb_NO
dc.description.versionpublishedVersionnb_NO
dc.source.pagenumber97-125nb_NO
dc.source.volume5nb_NO
dc.source.journalEtikk i praksisnb_NO
dc.source.issue1nb_NO
dc.identifier.doi10.5324/eip.v5i1.1735
dc.identifier.cristin803950
dc.relation.projectEgen institusjon: 11nb_NO
dc.description.localcodeCopyright The Authors 2011. This article is distributed under a Creative Commons Attribution License.nb_NO
cristin.unitcode194,62,40,0
cristin.unitnameInstitutt for tverrfaglige kulturstudier
cristin.ispublishedtrue
cristin.fulltextoriginal
cristin.qualitycode1


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel

Navngivelse 4.0 Internasjonal
Med mindre annet er angitt, så er denne innførselen lisensiert som Navngivelse 4.0 Internasjonal