| dc.description.abstract | DGT (Diffusion Gradients in Thin films), som er passive prøvetakere, blir i dag mye brukt for å undersøke forekomsten av metaller i ulike vannmiljøer. DGT-enhetene ligger i vannet i en tidsperiode hvor metaller blir akkumulert ved at de bindes til en absorbent, i dette tilfellet en Chelex. Opptaket blir styrt av konsentrasjonsgradienter mellom vannet og absorbenten. Ved endt eksponeringstid tas prøvetakerne opp og den akkumulerte metallmengden i Chelexen blir på laboratoriet eluert i syre, som videre blir analysert, ofte ved å benytte ICP-MS. Resultatene fra analysene gir et bilde av gjennomsnittskonsentrasjonen i vannet over den aktuelle prøvetakingstiden. Selv om DGT har blitt svært populær, er det lite forskning knyttet til deres stabilitet og samlekapasitet over tid i ulike vannløsninger. I tillegg er det behov for å studere og vurdere kontaminering ved preparering og bruk. I denne masteroppgaven blir nettopp disse aspektene ved DGT-prøvetakere undersøkt. I den forbindelse har det blitt gjennomført forsøk på laboratoriet hvor effekten av ionestyrke på den totale akkumuleringen ble undersøkt ved å benytte natriumnitratløsninger (NaNO3) med ulike konsentrasjoner, der hvor alle inneholdt samme konsentrasjon av metallene Cd, Cu, Pb og Zn. Det er også gjort laboratorieforsøk hvor DGT-prøvetakere blir plassert i samme løsning, hvor de ble tatt opp fra løsningen ved ulike tidspunkt. Ut fra dette kunne betydningen av eksponeringstiden prøvetakerne stod i løsning undersøkes. I tillegg er det gjort feltarbeid ute i Nidelva hvor DGT-prøvetakere ble tatt opp ved ulike tidspunkt. Konsentrasjonene funnet ved bruk av DGT er gjennomgående sammenlignet mot manuelt innsamlede og filtrerte prøver. Feltarbeidet ble gjennomført høsten 2013. Innholdet i de manuelle prøvene og DGT ble analysert ved bruk av ICP-MS.Resultatene fra forsøkene kan tyde på at den akkumulerte mengden i Chelexen er større per tid i ionefattig vann kontra ionerikt vann. Samtidig er opptaket for de fleste metallene (Cd, Cu og Zn) mest stabilt i de mest ionerike vannløsningene da det vil forekomme en økning av diffusjonskoeffisientene i svært fortynnede vannløsninger. Ved bruk av DGT-prøvetakere kan det se ut til at kontaminering ved preparering og bruk av enhetene er et problem, og at dette vil ha størst betydning ved kortere prøvetakingsperioder. Dette vil, i tillegg til flere andre faktorer, kunne føre til en overestimering av metallkonsentrasjoner. Ut fra analyseresultatene kan det se ut til at DGT-prøvetakerne muligens blir påvirket av biofilmdannelse i naturlig vann etter 4-7 dager, da det i denne tidsperioden ble observert en nedgang i akkumulert mengde per tid for de fleste metallene. Tilsvarende nedgang ble også observert på laboratoriet etter åtte dager for Cd, Cu og Pb, men i dette tilfellet vil dannelse av biofilm være mindre sannsynlig. | nb_NO |
