Spredning av forurensning fra land til havnebasseng i Stavanger havn
Abstract
Denne undersøkelsen er en del av Stavanger Kommunes pågående arbeid med opprydding av forurensning i Stavanger havn. Dette arbeidet er en del av Klifs fokus på forurenset sjøbunn. Det er miljøvernmyndighetenes mål at sedimenter som er forurenset med helse- eller miljøfarlige kjemikalier, ikke skal medføre fare for alvorlige forurensningsproblemer. Den nasjonale handlingsplanen omfatter totalt 17 prioriterte fjordområder. Det har tidligere vært gjennomført en rekke studier og risikovurderinger for å etablere en oversikt over forurensningssituasjonen i Stavanger. Denne undersøkelsen har som mål å identifisere områder på land med aktive kilder, evaluere hvilke kilder som eventuelt finnes og hvor stort bidrag disse kildene utgjør i forhold til forurensningen i havnebassenget; i tillegg til å foreslå tiltak for å begrense/eliminere disse kildene.Det ble tatt prøver fra totalt 94 sandfangskummer ved forskjellige lokaliteter i Stavanger. Sedimentene fra disse kummene ble analysert med hensyn på å bestemme konsentrasjonene av arsen, barium, bly, kadmium, kobolt, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, PAH16 og PCB7. Resultatene ble vurdert ut fra gjeldende tilstandsklasser for innhold av metaller og organiske stoffer i sedimenter. Det ble i tillegg utført 145 analyser av maling og betong/murpuss på eldre stående bygningsmasse i Vågen i Stavanger med et håndholdt XRF-apparat for å gi en indikasjon på om stående bygningsmasse kan være en potensiell forurensningskilde.Konsentrasjonene av de utvalgte uorganiske og organiske miljøgiftene i sandfangsprøvene viser at det finnes flere aktive kilder i de undersøkte områdene. De største samlede konsentrasjonene ble påvist på verftsområdene på Buøy, i tillegg til at det ble funnet tegn til aktive kilder til enkelte miljøgifter på oljebasen i Dusavika og ved noen enkeltpunkter spredt rundt i byen. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av miljøgifter tilknyttet flere av småbåthavnene i byen. XRF-analysene av stående bygningsmasse viser at mengden tungmetaller i gamle bygninger i Stavanger er til dels meget høy, og utgjør dermed en potensielt stor forurensningskilde. Generelt sett bærer Stavanger preg av høye konsentrasjoner av kobber og sink. I begge tilfellene overskrider medianene for hvert metall (hhv. 82 og 430 mg/kg) grensen for potensielle toksiske effekter (hhv. 51 og 360 mg/kg) jmfr. tilstandsklasseindelingen. I tillegg ble det funnet bekymringsverdig høye konsentrasjoner av bly (makskons. 2 400 mg/kg) og nikkel (makskons. 670 mg/kg) på verftsområdene og på oljebasen i Dusavika. Det finnes også en mengde spredte kilder til PCB7, samt tegn til aktive bly-kilder i Gamle Stavanger.De aktive kildene til bly i Gamle Stavanger er sannsynligvis blybeslag og maling. Bly og sink er ikke uventet to av tungmetallene det ble funnet mest av i maling på stående bygningsmasse. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av arsen og krom. For alle disse fire metallene ble grensen for farlig avfall overskredet ved flere prøvepunkter. I tillegg ble det funnet store mengder barium, jern og titan på bygningene, men disse metallene regnes som mindre bekymringsfulle da de har begrenset eller ingen påvist toksisk effekt på mennesker.De viktigste kildene til miljøgifter på land i Stavanger er knyttet til verfts- og oljeindustrien, renovasjon/oppussing av gamle bygninger og de mange småbåthavnene. Det er også til dels store bidrag fra vegtrafikken. Det foreslås strengere kontroll av aktiviteten tilknyttet vedlikehold av båter ved de mange småbåthavnene, krav til oppsamling av malingsrester og annet avfall ved riving/oppussing av gamle bygg, hyppigere tømming av sandfangskummer for å minske videre partikulær transport av miljøgifter til havnebassenget, jevnlig prøvetaking av sandfangssedimenter for å overvåke situasjonen og eventuelt utbytting av sandfangskummer til mer effektive konstruksjoner. I tillegg så foreslås det etablering av et sedimenteringssytem tilknyttet overvannssystemet på Buøy for å minske utslippene derfra.