| dc.description.abstract | ”Diffusive Gradients in Thin Films” (DGT) ble introdusert av Davison og Zhang i 1994, og er en passiv prøvetakingsteknikk som binder metallioner til et resinlag etter at de har diffundert gjennom et gellag. Metallkomplekser som er små nok til å diffundere gjennom porene i gelen vil også prøvetas. DGT kan brukes i sjøvann, i ferskvann og i jord. I arbeidet med denne masteroppgaven ble DGT brukt til å prøveta metallioner i ferskvann. Hensikten var å undersøke stabiliteten til DGT som passiv prøvetaker til dette formålet. I tillegg til prøvetaking med DGT, ble det samlet inn filtrerte vannprøver som ble analysert ved bruk av induktivt koblet plasma-massespektrometri (ICPMS). Det ble utført både laboratoriearbeid og feltarbeid. Feltarbeidet ble gjort i Ilaområdet og Ilavassdraget i Trondheim. Ilsvika og Fagervika ved Ila er blant de mest forurensede stedene i Trondheim, på grunn av tidligere industriaktivitet. Store mengder tungmetaller og andre former forforurensning har lekket ut i fjorden i årevis. To små bekker i Ilaområdet og Ilavassdraget ble undersøkt for å se om disse bidrar til økt forurensning av fjorden. For å få en bedre forståelse av miljøtilstanden ble det målt pH, konduktivitet, oppløst oksygen, løst organisk karbon, totalt nitrogen og UV-absorbans i tillegg til metallanalysene.
Resultatene viste at situasjonen i Ilavassdraget er god. pH, konduktivitet, oppløst oksygen og løst organisk karbon var innenfor grensene for hva som betraktes som akseptable verdier for ferskvann.Konsentrasjonen av totalt nitrogen var noe over hva som betraktes som normalt, men innenfor hva som anses som god miljøstatus. Konsentrasjonen av metaller var generelt lav, bortsett fra noe forhøyede kobberkonsentrasjoner. Dette kan skyldes tidligere industriell aktivitet i Ilaområdet og rundt Ilavassdraget i Bymarka.
DGT fungerte ikke like godt til å undersøke situasjonen i bekkene som man hadde ønsket. Konsentrasjonen som ble målt ved bruk av DGT som prøvetaker var generelt høyere enn konsentrasjonen målt i vannprøvene, noe som ikke er i overensstemmelse med DGT-teori. De avvikende resultatene skyldes mest sannsynlig lav ionestyrke i vannet, som ble estimert til 0,86mM. Dette er lavere enn hva som betraktes som optimalt for prøvetaking med DGT (1-100 mM). Lav ionestyrke kan forårsake dannelsen av en negativ gradient over diffusjonsgelen, et Donnanpotensial. Det burde testes ulike metoder for å redusere effektene av dette potensialet:Lengre eksponeringstider, vasking av resinet før bruk, og å kalibrere DGT-enhetene før bruk i løsninger med samme ionestyrke som vannet de skal benyttes i. | nb_NO |
