| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ studie om mobbing, som belyser barns forståelse av mobbing og hvordan de mener det bør forebygges. Dårlig psykisk helse og mobbing kan føre til blant annet angst, depresjoner og traumer. Å forebygge mobbing kan være en svært viktig del av psykisk helsearbeid. I forskning på mobbing er barneperspektivet og barnets stemme imidlertid ikke godt representert. Målsettingen med studien har vært å få fram barnas stemme i forebyggingen mot mobbing og problemstillingen var: Hvordan forstår barn og lærere på en ungdomsskole mobbing, og hvordan mener de det bør forebygges? For å belyse dette ble fire barn på en ungdomsskole, samt to lærere intervjuet individuelt.
Hovedfunn fra studien viser at barna og lærerne var enige i at mobbing kunne være fysisk og psykisk mobbing, men deltakerne trakk fram digital mobbing som hovedproblem. Deltakerne mente at mobbere ikke skiller seg ut utseendemessig eller personlighetsmessig fra andre, men at de ofte har det vanskelig med seg selv om derfor har et behov for å heve seg selv ved å rakke ned på andre. Det å bli sett og inkludert trekker barna fram som viktig for å forebygge mobbing. Deltakerne trakk også fram nettvett og «nettikette» , samt informasjon om digital mobbing som viktig for å forebygge mobbing.
Studien konkluderer med at digital mobbing er hovedformen for mobbing blant barn og unge i dag, og at nettvett og informasjon om digital mobbing er avgjørende for å forebygge mobbing. I tillegg viser studien motsetninger mellom deltakerne og faglitteraturen i oppfattelsen av om mobberen har dårlig selvbilde eller ikke. For at forebyggende arbeid skal gi best mulig resultat må denne problemstillingen forskes på. | nb_NO |
