| dc.description.abstract | Rapporten består av fire hoveddeler. Kapittel 2 gir en kort oversikt over noen utviklingstrekk i norsk politikk for energieffektivisering og diskuterer aktuelle energipolitiske virkemidler. Kapittel 3 oppsummerer forskning om hvordan energieffektivisering ivaretas av aktører i byggebransjen, inkludert hvordan politiske virkemidler oppfattes og hvilke effekter de har. Kapittel 4 flytter perspektivet ved å se på brukere, nærmere bestemt hvordan energieffektivisering forstås og ivaretas i næringsbygg og i husholdninger. Kapittel 5 konkluderer med vekt på politiske virkemidlers effekt på energieffektivisering, mens kapittel 6 diskuterer mulige alternative virkemidler.
Hovedresultatene som er presentert i denne rapporten, kan oppsummeres som følger:
• Bygninger er blitt mer energieffektive over forholdsvis lang tid, men årsakene til dette er kompliserte og sammensatte. Noe skyldes politiske virkemidler – ikke minst en strengere byggteknisk forskrift – noe skyldes generell oppgradering/oppussing av bygninger, noe skyldes demografiske endringer, og noe skyldes teknologisk utvikling.
• Energieffektiviseringspolitikken har i stor grad vært dominert av et prinsipp om at slike investeringer skal være lønnsomme eller kostnadseffektive og av argumenter for energieffektivisering som har vært ensidig orientert mot økonomiske gevinster. Denne tankegangen har medført en mangelfull forståelse av dynamikken i energieffektiviseringsaktiviteter. Noen viktige svakheter:
– Husholdninger bygger sine vurderinger om energieffektiviseringstiltak på mer sammensatte kriterier, slik som komfort, moralske og miljø-/klimapolitiske vurderinger og personlige fortolkninger av hva som er lønnsomt.
– Også i næringslivet finner man det vanskelig å beregne lønnsomheten av energieffektiviseringstiltak. De som investerer mest i slike tiltak, gjør det fordi de ønsker å profilere seg som miljøvennlige og/eller fordi ledende aktører har særlige interesser, for eksempel i å være miljøvennlige.
• Mye energieffektivisering har skjedd indirekte som følge av ny teknologi eller som konsekvens av oppussing for bedre komfort
• Skjerpet byggteknisk forskrift er antakelig det mest effektive virkemidlet, men det er begrenset av at det primært virker ved nybygging.
• Det er behov for nytenkning når det gjelder virkemidler for energieffektivisering, ikke minst knyttet til hvordan virkemidler bør utformes for adressere tydeligere det vi har kalt for sosialt potensial for energieffektivisering.
Rapporten argumenterer samtidig for at det ikke er enkelt å identifisere alternative virkemidler som kan bidra til en sterkere stimulering av energieffektivisering i bygninger. En opplagt mulighet ligger i forskrifter for rehabilitering. En annen interessant type av tiltak ville være å finne muligheter for å få kommunene mer engasjert, for eksempel gjennom et støtteprogram for «forbildekommuner». | nb_NO |
