| dc.description.abstract | Surrogati har vist seg å være en av bioteknologiens mange kontroversielle praksiser, og det er stor uenighet blant den norske befolkningen om hvorvidt dette burde tilbys som hjelp til familiedannelse i Norge. Det er ikke tillatt å tilby surrogatiarrangement i Norge i dag, men noen nordmenn omgår forbudet ved å få barn med hjelp av surrogatmor i utlandet. Volden-saken i 2010 avslørte at denne praksisen er mer utstrakt enn myndighetene hadde antatt, og avslørte i tillegg en rekke dilemmaer knyttet til det norske lovverket og foreldreskapet til disse barna. I denne oppgaven følger jeg myndighetenes arbeid med å håndtere surrogatifenomenets debut som tema i Stortingssalen, fra da oppmerksomheten rundt surrogati eksploderte i 2010 og fram til det ble etablert en midlertidig lov om overføring av foreldreskap i 2013.
Jeg har altså studert hvordan politikerne gjennom å italesette, håndtere og regulere surrogati bidrar til å gi mening til hva surrogati er, betyr og innebærer i norsk kontekst. Studien baserer seg på en dokumentanalyse av utvalgte stortingsdebatter, interpellasjoner, NOU-er og rapporter etc. som tematiserer surrogati i tidsperioden. Callons innrammingsperspektiv er velegnet til å synliggjøre politikernes arbeid med å etablere stabile innramminger av surrogati.
Mine funn viser at det var to motstridende innramminger som konkurrerte og bidro til å gjøre surrogati kontroversielt. For den rød-grønne regjeringen var surrogatikontroversen først og fremst et juridisk problem som også måtte løses juridisk, mens det for KrF var et etisk problem som utfordret grunnleggende, udiskutable holdninger til både familiepolitikk, og bioteknologi. Det viser seg at surrogati er et så betent og følelsesladet tema at begge innrammingene til stadighet ble oversvømt av nye konkrete saker som dukket opp i kjølvannet av Volden-saken. Disse sakene gjorde forhandlingene stadig mer etisk formatert, og bidro til å gi hegemoni for en bestemt diskurs som ble ført innenfor KrFs etiske rammer. Diskursen knyttet surrogati til menneskehandel, og bidro til at regjeringen til slutt eksplisitt utgrenset surrogati som noe legitimt fordi det i stadig større grad ble knyttet t il det kommersielle aspektet ved utenlandssurrogatien. Derfor argumenterer jeg for at det grunnleggende spørsmålene om surrogati ikke bare handler om hvem som kan bli foreldre, men også hvilke midler som legitimt kan benyttes for å bli det. | nb_NO |
